Hva navnet Veblung kommer av er det gjennom tidene spekulert mye omkring, men det kan muligens ha sin oprinnelse fra vikingtiden, da det sansynligvis har vært et høvdingsete her med tilhørende bolong eller budlung. Antagelig hadde Håkon Herdebrei sitt tilholdssted her.

Med litt godvilje kan man knytte to av Halvdan den gamles sønner: Vifil og Budli til Veblungsnes.
Vifil kvyttes til runeinnskriften som falt i sjøen

Det er også hevdet at navnet Veblungsnes er sammensatt av gårdsnavnene Veblung, på vestsiden av Rauma elv, og Næs på østsiden av Rauma elv, siden det første man ser når en kommer med båt inn gjennom Romsdalsfjorden og runder Klungnes, er Veblungen (En stor åsrygg som i dag er nesten helt borte da den utgjør Veblungsnes sandtak.) og deretter hele neset. Derav Veblungsnes. (lite trolig.)

I et forsøk på å finne ut når navnet Veblungsnes dukket opp første gang har jeg undersøkt slektslister i boken Raumadalsfolket og er foreløbig kommet fram til at navnet dukket opp mellom 1820 og 1838.

Det var slik at personene "tok navn" etter hvor de bodde og i 1791 var navnet Næsset, etter 1812 var navnet Weblung, etter 1820 var navnet Veblungen og personer født i 1823 tok navnet Weblungsnes.
Det betyr at et sted mellom etter 1820 og etter 1823 dukket navnet Veblungsnes opp.

Niels Collin, Amtmann i Romsdal 1755-1773, unertegner et dokument med: Weblungsnesset 18.juni 1763 Niels Collin.

I Grytten kommunes formannskapsprotokoll står det følgende: "Aar1838 den 17 april blev et ordentlig møde holdt i Formandskabet for Grytten Prestegjeld paa Tingstedet Weblungsnes" og det betyr at da var navnet Weblungsnes etablert.

I 1839 skriver L. K. Daa en atikkelserie i Morgenbladet om nye kjøpsteder og der nevner han bl. a. Veblung som nytt kjøpsted. Et sted i artikkelen skriver han: ...Molde driver rimeligvis en saa ubetydelig Handel med Østlandets Bønder, at det kan lide ved at give Slip paa den ganske, vil fulstendig opveies ved Afsetning til Veblung By og ved Udflytninger til denne. Molde bestaaer for Tiden ved sin Udførsel af Fiskevarer og Trælast, hvori Veblung aldrig kan konkurere med det, da den ikke ligger saa bekvemt for udførselen... og ...Jeg har brugt navnet Veblung, da det er bleven det meest bekjendte udenfor Distrigtet, fordi Romsdals Marked holdes paa Veblungsnæset...

Det går en gammel veg fra Næset oppover Tuen, over Reitan, videre over Setnesryggen, framover mot Haubølan og derifra over Istra elv, opp gjennom Svartdalen, forbi Grytten gamle prestegård og videre forbi Soggeberget mot øvernora der den krysser Rauma elv for så å fortsette oppover Romsdalen. Denne veien kalles Den gamle kongeveg. Framme i Haubølan deler veien seg og fortsetter fram mot Trollstigen der den går i sik-sak oppover fjellsiden for så å fortsette ned mot Valldalen.

I 1694 Startet Lesja Jernverk opp sin virksomhet i Lesjaskog, og produktene ble fraktet landeveien ned til Veblungsnes der de ble skipet ut.

På begynnelsen av 1700 tallet var det gjestgiveri på veblungsnes, og da lokalene til romsdalsmarkedet på Devold brandt ned, ble det snakk om å flytte romsdalsmarkedet til Veblungsnes.

Det ble satt opp et sagbruk i 1722, og gjestgiverene på Veblungsnes hadde bevilgning til å selge øl og brennevin.

Romsdalsmarkedet ble etter kongelig resolusjon flyttet til Veblungsnes i 1752, men flyttet tilbake til Devold to år senere.

På begynnelsen av 1800- tallet var det faktisk snakk om å flytte Molde by's handelsprivilegier til Veblungsnes.

I 1821 ble det etter kongelig forordning opprettet postkontor på Veblungsnes, men det er nå nedlagt etter å ha vært i drift i 176 år.

Grytten Kirke som tidligere stod oppe i Grytten, ble flyttet ned til Vablungsnes i 1828, da den ble utsatt for sandflukt etter at sandmælene ved Devold ble rensket for skog. Sand fra det samme området fører også til at havna på Veblungsnes blir grunnere og i 1838 skades en rekke fartøyer på havna. Dette havneområdet er i dag boligområde.

Formannskapsloven innføres i 1838 og Formannskapet holder sine møter i "Wagtstuen" på "Tingstedet Weblungsnes". Veblungsnes innstilles til å få status som Kjøpstad i 1839.

Engelske turister kommer hit og finner ut at det er et eldorado for friluftsliv og laksefiske.

Det er dampbåtforbindelse mellom Veblungsnes og Molde. Båtene "Sundmør" og "Romsdal" går i fast rute.

Da almueskolen ble innført i 1740 var det vanlig at lærerene gikk fra gard til gard og underviste på gardene, men i 1857 ble det opprettet fast skolested på Veblungsnes. Det var Harald Onsum som stillet lokale til disposisjon uten vederlag.

Telegrafstasjonen åpnes den 30. september 1858 på Veblungsnes samtidig med ålesund, Molde og Kristiansund.

Siden de engelske lordene oppdaget den prektige naturen i Romsdalen, er det blitt fart på turisttrafikken. Store turistbåter reiser nå forbi Molde og inn til Veblungsnes. Fiskerioppsyn opprettes for "Oppsyn i Raumas fiskedistrikt" i 1863. Det er skysstasjon på Veblungsnes og det bygges ett hotell på Aak omtrent 3 km fra Veblungsnes. I 1865 opprettes Grytten øl og Vinsamlag på Veblungsnes.

I 1869 åpnes riksveg nr 185 mellom Veblungsnes og Dombås og amtstinget forslår at det bygges en sidegren av jernbanen fra Dombås til Veblungsnes i forbindelse med byggingen av Dovrebanen. Amtsformannskapet nedsetter en jernbanekomite med Ludvig Daae som formann i 1872.

Romsdalsmarkedet som ble flyttet til Veblungsnes igjen i 1820, blir i 1875 opphevet som lovbefalt institusjon.

I følge jernbanekommisjonens plan skal jernbanen være ferdig bygget til Veblungsnes i 1887 og til ålesund i 1888. I Molde arbeides det for at det bygges jernbane fra Oppdal ned gjennom Sunndalen til Molde i stedet for jernbane ned gjennom Romsdalen.

Ved kongelig resolusjon stiftes Grytten og Voll Sparebank på Veblungsnes, med et grunnfond på kr. 1400,00. Bankens opprettelse skyldes i første rekke Proprietær Harald Onsum. Forstanderskapet, som velges av innskyterene fra Grytten og Volls herreder, består av 24 medlemmer, 12 fra hvert herred Grytten og Voll Sparebank stiftes og opprettes på Veblungsnes.29.01.1877

Reisehåndbøker for Norge, Baedeker's og Yngvar Nielsen's, er reservasjonsløst fornøyde med Veblungsnes. Gjesgiveriene på Veblungsnes har telefon, og det er dampskipskai her. Det er også kommet opp et gjestgiveri Næs, men det er uten telefon.

Det blir utført et historisk eksperiment i 1878 da det blir prøvd med telefonforbindelse mellom Veblungsnes og Molde, men forbindelsen skjemmes av mye støy fordi telegraftråden var dårlig egnet til telefonforbindelse.

Det startes dilegens forbindelse mellom Veblungsnes og Lillehammer i 1881.

Det står en "milesten" på Veblungsnes som kan ha forbindelse med dette På stenen står det "270 KM FRA LIL.HAMR." Denne steinen sto tidligere utenfor Onsumhuset.

En anonse i en avis:
Deligencebefordring mellem Lillehammer og Veblungsnes 1884 Fra Veblungsnes: hver Mandag og Fredag Morgen, første gang Fredag den 4de Juli, med Ankomst til Lillehammer henholdsvis Onsdag og Søndag fm, Fra Lillehammer: hver Tirsdag og Fredag Fm., første gang Tirsdag den 1ste Juli, med Ankomst til Veblungsnes henholdsvis Thorsdag og Søndag Fm. Korresponderer med Dampskibene paa Romsdalsfjorden og Mjøsen.

En avisartikkel (noe forkortet).
Paa Jernbanemødet i Veblungsnæs i 1886, blev der af en Repræsentant fra Toten udtalt, at Planen om en Forbindelse mellom det søndenfjeldske og det nordenfjeldske over Sel og Støren i sin Tid ville blive støttet afstore Kræfter, idet det vilde samle saa mange interesser.

Den 9. september 1897 vedtar Herredstyret at Veblungsnes skal være egen bygningskommune.

Turistbåtene blir etterhvert større og siden havnen på Veblungsnes er blitt dårligere, begynner nå turistbåtene å ankre opp utenfor Næs på den andre siden av bukten der det er gode ankringsforhold. Dette fører til at det blir opprettet postkontor på Næs, og det får navnet åndalsnes.

Allerede september 1901 blir det startet opp med bilrute mellom Veblungsnes og Otta.

Romsdal minralvannfabrikk starter sin virksomhet i Veblungsnes i 1904.

Først i 1908 blir det vedtatt at raumabanen skal bygges og at jernbanestasjonen skal ligge enten på vestsiden av bukten eller på østsiden. Det kommer forslag om at jernbanen skal videreføres langs Romsdalsfjorden på nordsiden, og i 1910 blir det vedtatt at jernbanestasjonen legges til Næs eller åndalsnes som det nå kalles. Dette fører til at det vokser opp en bebyggelse på Næs og det bygges hotell her. På vestsiden, Veblungsnes, er det nå 312 innbyggere og på østsiden, åndalsnes, er det 167 innbyggere. Etter at plasseringen av endestasjonen ble bestemt øker innbyggertallet på åndalsnes til 200. Herredstyret begynner å arbeide for å bygge bro over Veblungsnesbukten og veg på sørsiden av Romsdalsfjorden til Innfjorden. åndalsnes skilles ut av Grytten Herred og det dannes egen byggekommune for åndalsnes ved kongelig resolusjon den 17 november i 1911. Jernbanens ingeniører lager i 1913 reguleringsforslag for åndalsnes i forbindelse med byggingen av jernbanestasjonen.

På Veblungsnes opprettes det Bokhandel og Kinoteater. Grytten sykeplerforening startes på Veblungsnes. Flere bedrifter starter opp på Veblungsnes som; Grepa og Mjelva elektriske artikler, konfeksjonsfabrikker, skomakerverksteder,

Veblungsnes fotballklubb starter i 1920 og Veblungsnes musikkforening i 1923.

Grøttør bru bygges om og får jernbjelker fra tyskland og asfaltdekke.

Setnes ungdomsherberge starter i 1934 og skifter senere navn til Setnes vandrehjem, og til slutt til åndalsnes vandrehjem.

Den 20. april i 1940 kommer toget med gulltransporten til åndalsnes og det fører til at jernbanen og stasjonsområdet blir bombet av tyske bombefly og den 27 april er all bebyggelse på åndalsnes nedbrendt.

Den 30. april evakueres de engelske troppene og om kvelden kommer et enslig tysk fly og slipper brannbomber i utkanten av Veblungsnes. Bebyggelsen tar fyr og brannmannskapene sliter hardt for å berge bebyggelsen. Husene stod tett sammen og de hadde nesten lykkes i å slukke den da flammene slo over i neste hus ved Gammlevakta. Brannstasjonen er nå nedbrent. En av brannmennene sa senere at hadde han hatt en bøtte med vann akkurat da så kunne han ha klart å stoppe brannen. Men slik gikk det ikke og i alt 104 bygninger støk med. Derav var det 90 bolighus og det var som regel flere familier i hvert hus så mange ble hjemmløse på grunn av dette. En liten del av bebyggelsen sør for brannbombenedslaget blir berget. Bebyggelsen ble aldri byggd skikkelig opp igjen som det var vanlig andre steder, men det ble satt opp noen få Svenskehus og noen av forretningene ble også bygd opp igjen. Men stort sett var det på åndalsnes at gjenreisingen foresto og mange flyttet fra Veblungsnes til åndalsnes, og i 1945 var det 448 innbyggere i Veblungsnes og 914 i åndalsnes.

I 1960 er det 340 innbyggere i Veblungsnes og 2202 i åndalsnes, og nå er det startet opp arbeid med å bygge bro over Veblungsnesbukten.

I 1970 er innbyggertallet i Veblungsnes 296 og I åndalsnes 2278, og skolen i Veblungsnes trues stadig med nedleggelse

Det området som i tidligere tider var havneområde på veblungsnes reguleres nå til boligområde, og i 1977 er Rauma Ullvarefabrikk 50 år.

I 1990 er det 465 innbyggere i Veblungsnes og 1629 i åndalsnes.