I folketellingslista for Veblungsnes i 1900 er det mange kjente navn, kjentfolk som huskes godt, og som vi eldre tildels omgikkes i mange år. Jeg har lyst til å skrive litt om disse gamle, bofaste nesingene. Først vil jeg ta med litt om en av den tids yngre, Lars Sødahl registrert som fotograf og gardbruker. Han var født i Hemne i 1858. Det er mest takket være denne mannen at det finnes så mange gode og verdifulle fotografier og bilder i indre Romsdal fra tida før og etter århundreskiftet. Av enkeltpersoner, familier, grupper, landskap og mange slags tilstelninger finnes det fremdeles bilder. Bilder som mange setter stor pris på etter at Neset brente og mange motiv dermed er vekk. En stor del av Sødahls arkiverte fotoplater gikk dessverre tapt under storbrannen i 1940. Enda mer verdifulle er derfor de platene som fremdeles kan være igjen.

Barnedåp i 1915. Den stolte barnefaren Lars Sødahl på trappa, fruen med lille Nils på benken. Mannen med skjegg er John Vold, smed i Kolstadgata, Og lengst til høyre har vi skomaker Ole Søvik.

     Lars Sødahl hadde et staselig hus og en fin heim med ateliér i Skomakergata. Han var en nabo som ble satt stor pris på. Han hadde mange interesser utenom sitt faglige område. Han var aktivt med i det religiøse liv på stedet. Han var "leser" og da i beste betydning. Derfor finnes det igjen mange gode bilder av bedehusfolk på mange slags sammenkomster, koselige bilder av mennesker vi kjente. Å titulere Sødahl for gardbruker var neppe helt riktig. Det han drev på med av gardsbruk, var nærmest en hobby. Han og Hans Gridset eide Innholmen sammen en tid. Der ute hadde de et herlig landsted. I noen år hadde de to hver si ku som de fødde på avkastninga derfra. Gridset hadde et lite fjøs oppe ved Veblungen, og Sødahl eide et stort naust, kombinert for båt og ku ute i "fjørå".

     Når nå først Lars Sødahl er presentert såpass fylig, vil jeg nevne litt om andre som også bodde i den samme gata på denne tida. Det lå bare fire hus på hver side av gata. Det var forholdsvis rommelig rundt husa her, og de fleste huseierne hadde en liten tilhørende hage. Sødahl bodde lengst vest i gata, på "nersiå". Hans nærmeste nabo østover var Gerhard Dybdal og kona Marit. Gerhard haddc vært fisker i yngre år. Seinere arbeidet han en del ved magasinene på Setnesmoa samtidig som han fiska litt "innaskjærs". Han var en av lederne på bedehuset så lenge jeg kan minnes. Dattera Gudrun var født i 1883 og ble gift Berg. Gerhards mor, gamle Guri, levde ennå og bodde her. Hun var født i 1820. En bror av Gerhard, Gustav Dybdal, var gartner og altmuligmann hos engelske herskaper på Åk.

I høyre billedkant huset til Mathias og Ingeborg Sogge. Det fortelles at mannen i gata til høyre er Mathias Soggemoen.Midt på bildet er Ole Nilsens hus. Gamleskolen til venstre.

     I huset øst for Dybdal bodde Andreas Sogge og kona Ingrid. Han var skomaker og var vesentlig beskjeftiga med å lage sko og støvler for nordlandhandlerne. Han hadde stadig to til tre svenner i arbeid. Lengst øst i Skomakergata, mot torvet, bodde Mathias og Ingeborg Sogge (Soggemoen). Han var født i 1847, og da han begynte på anlegget til Raumabanen i 1912, måtte han alt ha vært 65 år. Mathias og Ingeborg reiste til Amerika på sine gamle dager. Der borte hadde de barn boende.

Sommerdag i Skomakergata omkring århundreskiftet.

     På den andre sida av gata, mot vest og rett overfor Sødahl, lå Remmenhuset. Huset hadde fasade mot vest og ei fløy vendte mot "vår gate". I denne fløya var det kolonialbutikk, seinere et øl- og vinsamlag. Seinere overtok G. P. Heen og kona Marie huset. Heen hadde skredderverksted i denne fløya og bodde i andre etasje fram til brannen i 1940. Heen hadde flere offentlige tillitsverv en tid, men hans store interesse for avholdssaka var mere kjent. Han gjorde et stort og uegennyttig arbeid i Godtemplarlosjen.

     Skomaker Ole Søvik og kona Guri bodde i eget hus østafor Heen. De kom fra Måndalen i 1901 og hadde på den tia to guttunger, treårige Olav Asbjørn og jeg som var ett år gammel.

     Øst for vårt hus sto "arresten". Et hus som var mest i bruk under Romsdalsmartnan. Vi vokste altså opp med samlaget mot vest og arresten mot øst. Likevel utvikla vi oss omtrent som folk flest, vil jeg tro.

     En slektning av oss, Bertha Strand, var mye hos oss i yngre år. Hun var født i 1887 og lever ennå på aldersheimen på Næs.

     Lengst mot øst, mot torvet, bodde Ole Nilsen og kona Kristianna. Også Nilsen var skomaker og hadde svenner i arbeid på verkstedet sitt. De jobba mest med "nordlandsarbeid", laga sko og sjøstøvler. Jeg var innom der av og til i guttedagene og minnes Ole Nilsen som en stor humorist. Han var kommet fra Isfjorden.

     Det var ikke fleire hus i denne gata, men unger og ungdom var det mange av. Og det vokste poppel og morelletrær fram i gata. I fine sommerkvelder dufta det kaprifolium som vokste oppetter hus veggehe. Da satt gjerne beboerne ute på gatetrappene og slo av en prat og hadde det riktig koselig.

     Mathias Soggemoen fortalte da kanskje om den gangen han og Erik Norahagen var fjellførere for dansken Carl Hall. Om fem mislykka forsøk på å beseire Romsdalshorn og om det sjette i 1881 da de endelig nådde toppen. Gamle folk i dalen hadde fortalt om to "galninger" som hadde vært der oppe en gang for lenge siden, men det var få som trodde på den historien. Mathias, Erik og Carl fant rester av en liten varde som viste at det likevel forholdt seg slik som de gamle hadde sagt.

Gamlavakta i høyre billedkant. Tingstua midt på bildet.

     Ovafor torvet, opp mot Veblungen, lå ei lang lav bygning. Det var gamlevakta, som den ble kalt, opprinnelig en militær vaktstue og arrest. Byggeåret er ukjent, men den var eldre enn bebyggelsen på Setnesmoa (1772).

     Den gamle folkeskolen lå også her oppe. Den hadde fasade mot torvet, men lå tilbaketrukket mot vest og Likjetorvet.

     Husa utover fra gamlevakta og ovafor Likjetorvet i retning Djupdalen lå med baksida helt inn mot Veblungen.

     Nærmest gamlevakta bodde familien Gjærde de første åra etter 1900.1 huset vestafor bodde Anders Andersen og kona Anna. Anders var gardsbestyrer hos Onsum. Gamle Barbro Andersen, mor til Anders bodde også her. Hun var født Sandbo i 1814 og kom fra Vågå. Barbro Andersen var kanskje den eldste av de som bodde på stedet da. Vi ungene i nabolaget ble nesten andektige når Barbro ble nevnt. Det uvante navnet og den høye alderen vi hørte snakk om, satte fantasien vår i sving. Hun ble visstnok hele 93 år gammel. (Barbro er også tipoldemor til Webmaster.)

Huset nærmest gamlevakta. Skolen vises i bakgrunnen.

     En sønnesønn av Barbro, Marius Andersen, overtok seinere det huset som lå nærmest gamlevakta. Han bygde på huset og satte det i bedre stand. Og når dette nevnes, er det fordi den samme Marius Andersen i sine pensjonistdager laget en modell av det gamle Neset. Der ser vi ikke bare gater og våningshus, men også brygger, naust og uthus langs sjøkanten. Vi veit at de største bryggene var bygd på steinkar, mens andre var bygd på peler. Modellen viser også Onsums tre hager. Den største lå vest av torvet, blomsterhagen lå nær vorra og frukthagen inntil hovedbygningas østside.

     Vi vender tilbake til Likjetorvet og tar med bebyggelsen vest for Anders Andersen. Nærmest lå huset til Sølfest Johnsen Rudi og kona Oline. Utafor Rudi bodde Ellings-Marit aleine i et lite hus. Lenger ut sto huset der Børre-Ågot bodde. Ågot var født Hagen og var enke etter Børre 0. Skorgen.

     Et hus videre utover bygde A. Andersen før han flytta til Likjetorvet. Så kommer vi til huset hvor Halvor Halvorsen og kona Kan bodde. Halvor var registrert som fisker. Kan var kommet fra Mittet i Langfjorden. Hun var innehaver av det ene kaffeteltet på Setnes moa og som det har vært fortalt om før.

     I det ytterste bolighuset i tettbebyggelsen, ut mot Djupdalen, bodde Oluf Andersen og kona Gurianna. Oluf var bror av Anders Andersen og sønn av gamle Barbro. Oluf var også fisker, men dess uten murer. Gurianna var kommet fra Vågstranda. De hadde sju barn som vokste opp der i huset.

Djupdalsgata sett fra Oppdraget. Litt av Sødahls hus til venstre og litt av Alneshuset til høyre.

     Over gata fra huset der Børre-Ågot bodde, stod Harkjeldsenhuset. Dette var da det ytterste huset på vestsida av Djupdalsgata. Der hodde tre eldre søsken og faren, gamle Harkjeld Ingebriktsen. Han var født i 1818. Det var brødrene Ole, gift med Marit Nilsdatter Hovde, Åndreas, gift med Marie Hagen og Ågot som var ugift. Dc hadde tatt Dypdal som familienavn. Både Ole og Andreas hadde fiske som leveveg.

     I huset nedafor, i retning kaia, bodde enkemannen Ole Andersen (Plassen). Han var fyrbøter på teglverket "bortom elva" i mange år. Han var dessuten brannvakt i flere lange og mørke vintre på Neset.

     Dernest kommer vi til Grøttahuset der Edvart Grøtta og kona Ingeranna hodde. I neste hus, fremdeles i retning kaia, bodde baker Anton Røhme og kona Anne. Hun var født Østigård. Mye god brødmat er levert fra bakeriet og butikken der.

     Så følger huset der Ole Alnes og kona Beret bodde. Ole var skomaker, og Beret arbeidet med kjolesøm. Hun ble seinere enke, og da døtrene vokste til, gikk de sammen med mora om et fint verk sted i huset. Beret var kommet fra Måndalen. "Besta" Brit, født i 1821, bodde også her. Hun hadde vært gift Brudeset.

     Vi kommer nå til Oppdraget og her hadde husa endegavlene mot gata. Dette var ombygde sjøbuer eller rorbuer der båtene kunne trekkes opp og inn, derav navnet Oppdraget.

     I huset nedafor Alnes bodde Ågot Villa, som var kommet fra Vestnes. Hun var ikke gift. Arbeidet hennes besto i vask, strikking og veving for folk.

Blikkenslager Martin Haaset i Oppdraget.

     Deretter kommer vi til neste hus som var bebodd av Martin Håset og kona Hanna. Håset var blikkenslager og han hadde et romme lig verksted mot sjøen. Han var kommet fra Fræna, mens Hanna var fra Sogge. Dette huset ble seinere overtatt av Johan og Gurine Hansen.

     Knut Knutsen Veblungsnes og kona Anna bodde i neste hus. Knut var sjømann. Anna var fra Ålesund, og familien flytta dit etter at barna var vokst til. En mann ved navn Rogne kjøpte huset, og da kalte vi det for Rognehuset.

     Nedafor sto huset til Wilhelm og Jørgine Blakset. Han var fra Innvik og var bygningsnekker med stort verksted bak huset. Den eldste dattera, Jørgine, ble gift med Ole Husøy.

Fra Djupdalsgata ser vi her nedover mot Oppdraget og kaia.

     Vegg i vegg med dette huset bodde Bødker-Ole og kona Ingeleiv. Ole Eriksen hadde fått navn etter yrket han hadde, slik tilfellet ofte var i eldre tid. Dette var i "sildetønnetida", og vi ungene var naturligvis inne hos Ole og så på når han laga tønneband. Tilfanget var tynne hasselrenninger som ble delt på langs. Ingeleiv var kommet fra Måndalen, og dattera Ingeborg ble gift med Anton Andersen (Edvartsen). Ingeborg og Anton overtok seinere huset og der vokste Andersen-guttene og søstera Ida opp.

     Ole Kolflåth fra Isfjorden og kona Brit hodde i neste hus der de også drev landhandel. Da Brit ble enke, begynte hun med kafé og spiseforretning. Spanskesjuka tok to av hennes voksne barn.

     John Kirkseter var kommet fra Hemne, og han bodde i huset nærmest kaia. Han ble bare kalt "Fargerjo". En mann ved navn Bjertesen drev landhandel i dette huset en del år.

     Så beveger vi oss over på andre sida av gata og starter på nytt øverst i Djupdalsgata. I første huset her bodde Ole og Nikoline Gridset. Ole var fisker og var kommet fra Innfjorden.

     Naboen nedafor var Guri Hansen. Hun var blitt enke tidlig og satt igjen med en ungefiokk som etter hvert var blitt ungdom. Disse barna het Karl, Johan, Anton, Laura, Hans og Johanne. Også gamle Fredrik Madsen bodde her. Han hadde drevet med fiske i yngre år.

Slik så det ut i Onsumgata en juledag i 1914. Onsums herskapshus i bakgrunnen.

     Neste hus var Remmenhuset som seinere ble overtatt av G. P. Heen, som tidligere nevnt.

     Så kommer vi til Sødahlhuset, det som vi tok som utgangspunkt. De to sistnevnte eiendommene var altså hjørnehus til Skomakergata.

     Litt nedafor Sødalhuset var I.O.G.T.-losjens hus innfelt i vestre Onsum-hage. På denne tida var det ikke fleire hus på denne sida av gata.

     Nå er vi kommet ned til Onsumgata og tar til på nedsiden mot kaia. Her bodde Johan Blakset som var sønn av Wilhelm Blakset i Oppdraget. Johan var bygningssnekker som faren. Kona het Marit og var født Horgheim. I kjelleretasjen her bodde og virket blikkenslager Anton Knutsen.

     Naboen østafor var Roe Hjelset og kona Ellen. De hadde landhandel i dette huset og eide ei stor brygge mot sjøsida. De har vært beskrevet tidligere.

     Neste eiendom var Arbeiderforeningas bygg, og dernest kom huset til Jørgen og Mathea Røhme. Kona var kommet fra Lesja og var dameskredder. Det var forresten Mathea som berga livet mitt en gang nede ved vorra.

Onsumgata sett mot vest. Nærmest til høyre ser vi det store skuret eller naustet ved vorra som omkring 1915 ble ombygd til festivitetslokale.

     Øst for Røhme holdt Knut Romdalvik og kona Karen til. Knut var fra Sekken. Han var bryggemann hos Onsum. Kona Karen var søster av "Anton blikkenslager". Det var han som hjalp folk med hermetisering av "nedlagt mat".

     Øst for Romdalvik sto ei stor og gammel lagerbu ut mot torvet og nær vorra. Det var denne bua som seinere ble ombygd og kalt Festiviteten.

     På den andre sida av Onsumgata var det ikke annen bebyggelse enn et par lagerbuer og et lite bolighus der Arne Hanekamhaug bodde.

     Parallelt med Onsumgata, nærmere sjøen, var det ei smal gate mellom kaia og vorra. På sjøsida "neri fjørå" var det utbus og skur og dessuten et lite idyllisk bolighus der Edvart Ingebrigtsen og kona Man bodde. Edvart hadde vært fisker, men sto sammen med kona for reinhold og oppvarming av folkeskolen, gjorde det trivelig der slik det er nevnt tidligere.

     Nede ved vorra møttes mannfolk i fine sommerkvelder for å diskutere politikk og andre aktuelle saker, som oftest i fred og for dragelighet. I jobbetida under første verdenskrig kalte vi møteplassen for "Børsen". Det var aksjer i handelsflåten som frista så mange den gang.

     Østafor det gamle torvet lå hovedbygninga til Onsumfamilien. Fasaden vendte mot gata nedafor og mot blomsterhagen som lå nær mere sjøen. Harald Onsum var blitt enkemann i 1894.

     Øst for denne hagen lå telegrafbygninga. Utafor et vindu på baksida av dette bygget kunne vi guttunger finne små kvikksølv perler av og til. Vi putta perlene i lomma sammen med kobberslanter og produktet ble omsider "sølvpenger".

     Øst for telegrafbygninga stod "nybygningen". Dette var et stort bygg som hørte med til noen av de aktivitetene Onsum drev med.

     Bakom denne bygninga var "plattingen", og mot sjøsida av denne lå et par store brygger. Den største av dem ble seinere tilhold for Uldvarefabriken Varden. Under denne brygga som sto på stein kar i sjøen, hadde vi vårt tilfluktsted når ei tore- eller regnbyge overraska oss mens vi dreiv med dorging i Raumaosen. Når det var fjøre sjø, sol og sommer gikk ungene på oppdagerferd innunder disse store bryggene, og mangt og mye var det å undre seg over.

Landgangsvorra og "Plattingen" sett fra kaia.

     Mot øst hadde sparebanken sine kontorer, og der satte vi inn noen ører en sjelden gang. Jeg synes å huske at de som stelte med pengene der fortonte seg som gamle, alvorlige menn.

     Nærmere Leira bodde Knut Heen og kona Magnhild. Her bodde også Edvart Heen og kona Marit. Knut og Edvart var isfjordinger og dreiv konfeksjonsvirksomhet og Nordiands-handel.

     Her nede ved Leira lå også Setneshuset. Jeg kan minnes at det var "samlag" her også. Fra tid til tid skifta det på med leieboere.

     Framtil gata her sto Krågenhuset, det nedeste huset på øst sida av Kolstadgata. Anna og Beret Krågen var eiere og Edvart Floor hadde gullsmedforretning og leilighet i huset.

     I det neste huset oppover gata og på samme side hadde Jon Lervik kolonialbutikk og med leilighet ovenpå. Ved sida av og litt tilbaketrukket sto et mindre hus der Beret Bakke bodde. Hun var ugift og var kommet fra Sogge.

     Så kommer vi til huset der Lars Nesje bodde sammen med kona som het Anna. Nesje var utdanna skredder, men var begynt med kolonialbutikk. Leilighet hadde de i andre etasje. Mot Leira eide de store lagerhus.

[tekst til bilde] Her ser vi oppover Kolstadgata, mot askealléen. Nesjes hus til venstre, Devolds hus til høyre.

     Ovafor dette huset til Nesje hadde Lervik privatboligen sin. Kona i huset het Kari og var fra Hanekamhaugen.

     Naboen oppom igjen var Petter Bakke og kona som var kom met fra Dovre het Marit. Hun levde som enke i mange år på min tid.

     Det neste huset tilhørte bakermester Norum, men ble seinere overtatt av bakerinester Olaf Jakobsen sammen med bakeriet som lå ned mot Leira. Fru Jakobsen het Martha og kom fra Vestnes.

     Så kommer vi til et mindre hus med torvtak og lavt under rafta. Der hodde skomaker Anton Olsen og kona Beret. Seinere bygde de på huset en etasje til. For som Olsen sa: "Ingen skal spise gress av vårt tak heretter".

     Lenger opp hadde vi Østigårdshuset. Halvor Østigård var eier. En urmaker som het Andersen, holdt til der i åra etter 1900.

     I det store huset oppom bodde smeden John Vold og kona Brit. Vold dreiv stort i smedfaget nede mot Leira. Han var kommet fra Måndalen.

     Vi er så kommet til Knud Knudsen og kona Edvardine. Dette var det seinere Svendsonhuset. Edvardine var kommet fra Kolvereid.

[tekst til bilde] Den østlige del av hebyggelsen på Veblungsnes sett fra Veblungen. Leira ligger overflødd til høyre.

     I det neste huset som var kommuneeid, bodde Olianna Rabben i nedre enden og Marit Setnes-stuen med barna i den andre enden av huset. På loftet bodde gamle Brit Russen. Marit var blitt enke etter Ole Setnes-stuen. Han hadde vært ringer og graver.

     Det bolighuset som stod lengst oppe i Kolstadgata, på sida mot Leira, tilhørte smeden Ola Huse som fødtes i Våga i 1828 og kona Karen fra Fannestranda, født i 1823. Der bodde også sønnesønnen Oluf Huse og kona Bemtine, født Bakke, og dessuten Olas oldebarn tvillingene Aksel og Bjørn.

     Oppom Huse igjen sto bedehuset som var det siste i Kolstad- gata. Alléen opp til Setnes-stuen hadde svære asketrær.

     Vi går tilbake til nedre enden av Kolstadgata og tar øvresida som lå inn mot Veblungen. Omtrent rett over gata fra Nesje bodde Ole Devold, landhandler og direktør i sparebanken. Seinere hadde sønnen Petter Devold landhandel her.

     Naboen ovenfor var Hans Gridset og kona Anne, født Søvik. Gridset var skomaker og var innflytter fra Innfjorden. Neste hus tilhørte Maia og Eli Bakke. De flytta til Bergen, og noe seinere ble huset kjøpt av Magnar Gridset og kona Josefine, født Gyldenås.

     I huset ovenfor hadde det vært brennevinsamlag før århundre skiftet. Det skulle være her "Brennevin-Knudsen" bodde. Seinere har det vært fleire eiere og leieboere i dette huset.

     Jørgen Gridset og kona Jonette bodde i neste hus. Etterkommerne tok navnet Jørgensen. Jørgen var født i 1852, og i folketellingslista er han oppført som fisker og markedspoliti.

     Videre i husrekka kommer så Ole Eriksen og kona Ingeborg. Eriksen var urmaker, men han handla også med kolonialvarer. Ekte paret var kommet fra Innfjorden, men flytta til Kristiansund etter en tid. Det var denne eiendommen buntmaker Hansen overtok.

     Flatemarkhuset var det neste i rekken. Der var det bakeri og privatbolig. Seinere skifta det på, både med eiere og leieboere.

     I det neste huset bodde Konrad Knudsen. Han var født i 1830 og hadde vært skipper i seilskutetida. Kona hans het Marit og var kommet fra Lom sammen med foreldre og to søsken.

     Så er vi kommet til Hotell Romsdal. Brit Midtgård var både eier og hotellvert. Hun var ei myndig og grei dame med stor slekt på Sogge.

     Ovenfor hotellet lå huset som tilhørte skomaker Edvart Andersen og kona Hjertine. Hun var innflytter fra Trondhjem.

     Endelig er vi kommet til det siste huset i denne rekka. Her bodde svensken Magnus Johannesen og kona Guri. Johannesen var født i 1830 og hadde vært murer og jordarbeider. Dette ekteparet hadde bodd her oppe så lenge at de kjente til det meste av det som hadde foregått i Kolstadgata i eldre tid.

* * *

     Det som er skrevet i dette avsnittet om familiefedre og -mødre og alle andre, gjelder ikke for et bestemt årstall, men for ei kortere periode rundt århundreskiftet.

     Fleire av personene er nevnt tidligere i «Minner» i annen sam menheng.

     I følge folketellinga i 1900 var det omkring 320 mennesker på Neset. Setnes og Setnes-stuen er da ikke inkludert.

Bildet av modellen som Marius Andersen laget. Den gamle dampskips- kai helt i forgrunnen til høyre. Modellen viser bebyggelsen på Neset i en periode fra eldre til og fram til storbrannen i 1940.

[Til kartet] Kart over bykslede tomter på Veblungsnes. Onsum var eier av all grunnen på stedet.

til toppen