[ Nedenforstående beskrivelsen ble fortalt meg i min barndom, og vi gikk nesten hver helg på denne veien "fram i haubølain". Jeg har planer om en bedre beskrivelse av kongeveien med fotografier av hele veien. Denne beskrivelsen vil komme ved en senere anledning da den ikke er helt ferdig enda. (Webmaster) ]
Det går en gammel veg fra Næset (Veblungsnes) oppover Tuen, over Reitan, videre over Setnesryggen, framover mot Haubølan og derifra over Istra elv, opp gjennom Svartdalen, forbi Grytten gamle prestegård og videre forbi Soggeberget mot Øvernora der den krysser Rauma elv (vadestedet) for så å fotsette oppover Romsdalen. Denne veien kalles Den gamle kongeveg. Framme i Haubølan deler veien seg og fortsetter fram mot Trollstigen der den går i sik-sak (kløvstien ?) oppover fjellsiden for så å fortsette ned mot Valldalen.
Denne veien ble også benevt som reitaveien eg, ridevei eller grensestykke mellom to garder.
1533 Hamarbispen reiser gjennom Romsdalen via Veblungsnes til Bud.
1660 Lesja Jernverk skiper ut jernprodukter over Veblungsnes.
1694 Lesja jernverk starter opp igjen sin virksomhet. Jernproduktene som blir produsert i Lesja jernverk føres ned Romsdalen til Veblungsnes der de blir lagret for utskiping med båt.
1696 Lesja jernverk bygger provianthus på Veblungsnes.
1753 Det bygges bru over Istra. Hans Holst selger en tomt på Veblungsnes til Hans Holm.
1813 Ny bro bygges over Istra og veg bygges over Setnesryggen. Brobygger er Ole Amundsen (Kabbin).
(1818 Det inngås kontrakt mellem Setnesbøndene og Forsvaret om Setnesmoen. )
1819 Sogge bro bygges. Martnabrua bygges ?.
Martnabrua er vel det samme som Devoldbrua eller Rauma bru.
1822
Veblungsnes postkontor (nr 335) åpnes den 27/9. Den 19 år
gamle landhandler Amund Endresen Flatmark ble ansatt til å føre
posten fra Flatmark til Veblungsnes. Samtideg opprettes påststeder
i Torvik, Heggem, og Lønset.
1824 Det ser ut til at broen over Grova var bygd i 1826 og at veien
da ble omlagt,
(se under 1840)
Kongeveien mellom Setnesryggen og Veblungsnes er ikke lenger hovedvei.
wailoven af 1824 blev gjældende.
1837 Steinbrua over Grova rives og bygges om da den var "meint bygd"
1838 Utbedring av veinettet er kommet igang.
Grytten Herredstyre holder sitt første møte den 16. januar.
Aar 1838 den 2 juli holdtes ordentlig møde i Formandskabet for Grytten Præstegjæld paa det dertil bestemte sted.
Til behandling foretages følgende sager nemlig:
1.En fra Amtet indkommen sag angaaende at Ørger Eriksen Brevig skal have opført en Stuebygning paa det sted hvor Bygdeveien i sin tid var bestemt at skulde anlægges,hvorom Amtet fordrer Formandskabets Formening om hvad der i i bemeldte gjendstand bør foretages .Efter de oplysninger Formandskabet finder af denne sags Documenter og papirer,og efter det localekjendskap det havde til stedet formente Formandskabet enstemmigen at Ørger Brevig i denne sag aldeles bør være aldeles fri for tiltale for overtrædelse af Weilovens § 18,og Besluttede derfor at naar Ordføreren
1839 Ny kjøbstæder. 2. Veblung.
Nominasjon til kjøpstad.
(Det er også
nødvendig å merke seg at Voll Tinglaug,d.v.s.Eid og
Voll nu fra 1 januar
1840 danner egen kommune med egne Formænd
og Representanter.Det
forekommer alikevel fellesmøter fortsatt,
særlig i
kirkesaker,da Voll og Eid fremdeles er en del av Grytten
Præstegjæld.)
--------------------"-----------------
1840
En annen mer uvanlig episode inntraf også idet den uteblevne Representant Ole H.Mjelva nå dukker opp,"og han paastod at han hverken var Beretiget eller pigtig til at deeltage i Forhandlingene,saa som han af Amtet var sadt under tiltale,hviket (side 024) han troede var aldeles ubeføiet,Thi tiltalen grundede sig paa at comparenten i aaret 1826 skulde have Fyldt en Bro ved Sætnes med saadan Fyld som i Conditionene for arbeidet ai var bestemte". Det blev enstemmig besluttet at "Ole Halvorsen Mjelva ai bør tage sæde i nærværende Forsamling,og som følege deraf fritages for Mulgt"
1846
Brua ved Devold blir ombygd til pelebru. Arbeidet startet i 1841.
Veien går nå fra Åkesreiten, over Setnesryggen, forbi
Setnesmoen, over steinbroa og forbi kirken.
1851 Ny veilov.
1873 Amtsformanskapet vedtar at Grøttør bru skal bygges, og hovedveg videre til Veblungsnes, kostnadsregnet til 8.400 spd., med en halvpart på staten og en halvpart på distriktet (3/8 på amtet og 1/8 på kommunen).
1874 Pliktarbeide på veien mellom Grøttør bru og Veblungsnes.
1874, Weblungenes Mandagen den 26 Oktober Kl.9,
2.
Angaaende Pligtarbeide
paa Weien fra Grøttøren til Weblungsnes.
Til Weiinspektør Cap.Siwers:
Hermed følger
Udskrift af Forhandlingerne mellem Weø,Wold,Eid og Grytten Herredsbestyrelser
i Mødet den 26 dns.Endvidere sendes Udskrift af Sag 1,Fortegnelse
over de Arbejdspligtige,Weidirektørens Brev til Amtet,samt Amtets
skrivelse med Weiinepekterens Paategning, alt vedkonxrnende Pligtarbeide
paa Weien Grøttøren - Weblungsnes.
-------
1874 Her påbegynnes omleggingen fra kongeveien til den
nye veien om Grøttør bru.
Dagboken 24/10,74:
Fra Weiinspektøren
faaet Regning fra G.Qram for Opyn med Pliktarbeidet paa Weien Rauma Bro
til Soggebrækken og i Aasenbakkene 11 1/2 Dag, 5 spd, 60 skl.
Amtet sendt meddelelse
om at indredepartementet har bemyndiget Weidirektøren til at Iværksætte
det ar sidste Storthing bevilgede Broanlæg over Rauma Bro ved
Grøtøren, tilligemed Hovedwei derfra til Weblungsnes.
1875 Avgivelse av veggrunn.
Weblungsnes
Mandagen den 3 Mai
Kl.9,
Til Weibestyrelsen
i Romsdalen:
Ole Justesen Setnes,sorn
nu er eier af Just Olsens forige Brug, hvilket Brug paa Grund af
Eierens død før Afsluttelsen af Contrait om Jordafstaaelse
til Veien fra Grøttøren til Weblungsnes ikke kunde erholdes,har
tilkjendebivet for mig at han ønsker at den Jord som han skal afgive
bliver lovugen Taxeret. Ligeledes fordres Taxt for et lidet stykke Udmark
sorn afgives til samme wei. Derfor maa jeg Anmode Weibestyrelsen om at
besørge Taxtforretning af holdt snarest.
(side 174.)
Til Fogden:
I følge Amtets
skrivelse af 24 dn8, udgjør 1 Termin af den Andeel som skal tilsvares
af Grytten Kommune eller Private til 0pførelse af Bro ved Grøtøren
og wei til Weblungsnes 350 spd.Til Dækkelse af denne Termin følger
350 spd.
Grøttør bru bygges.
1876 Befaring ang jernbanen.
1876 (Dagboken 23/1,75:
Fra Cap.Gregersen
modtaget 10 expl. Rapport vedkommende de i Romsdal Amt foretagne Befaringer
i Anledning Anlæg af Jernbanen.)
1876 Martnabrua, Gamle Rauma bru, (Devoldbrua) rives.
Dagboken 19/12,76:
Fra Weiinapektøren
modtaget A. Kjølstads Regning for Opsyn med nedtagelsen af Gamle
Rauma Bro (Martnabrua) samt for Skyds fra Nordmøre og hertil
i det hele 28 spd,96 skl.
Grøttør bru ferdig.
Ny veg nlegges mellom Grøttør bru og Veblungsnes. Den
er 6 alen bred med noen partier på 4 alen. Fra
Veblungsnes går veien tilvanns, 4 km. til Torvik og videre mot
Molde. Den gamle vegen fra Åkesreiten over Setnesryggen til Veblungsnes
var 6575 alen lang og den nye vegen om Grøttør bru og Støttebakken
var 2075 alen kortere.
(side 189)
Fra Dagboken 14/3,79:
Weiinspektøren
meddeler at Brugerne af Wold Herred som havde weistykker paa den gamle
weien over Setnesryggen vil blive henlagt til Wedligeholdelse af den nye
wei fra Grytten Kirke til Næshagen, og at weistykket for Weblungsnes
og Indholmen bør blive liggende uforandret, men Devold med Isterdalen
655 Alen bør henlægges med den her nævnte Længde
i Fortsættelse af Indholmstykket, hvororn Halvor Devold maa underrettes.
Resten af denne wei som nu bliver Bygdewei overtages af Grytten Commune
i sammenhæng med den øvrige Bygdeweistrækning fra Rauma
Bro om Grytten og videre.
1882
Vegen mellom Grøttøren og Veblungsnes raser ut oppe ved
Graven.
Videre kan nevnes ny veilov i 1851,og Stortingets veiplan fra 1860 som begge grep sterkt inn i de tilvante kommunale forhold, ikke minst rent økonomisk. Hovedveien gjennem Romsdalen ble nå ombygd,og omlagt stort sett til den trase den fremdeles har,og Grøttør bro med vei til Veblungsnes og Åndalsnes ble også bygd i denne tid.
Som før nevnt er forhanlingsnrotokollen borte,men det er i arkivet både dagbøker og kopibøker fra denne periode. I dagboken ble alle innkomne skriv til kommunen ført,med en kort gjengivelse av innholdet,og om hvor saken senere tok veien.
Mye av dette var rundskriv, lover og forordninger som er merket "henlagt i Arkivet" men som senere er blitt borte.
1901 Det startes prøvrdrift med bilrute mellem Veblungsnes og Otta den 3. og 4. september.
