Grytten kirke | Flyttingen | Innvielsen | Inventar | Orgelet | Alma Clara Lowell | Harald Onsum | Porselenskransen
 
Grytten kirke.

Åpen kirke i juli måned, alle dager kl: 16:00 - 20:00.

Tim Rishton;  Grytten prestegjeld med foto av alle kirkene.

Grytten kirke Grytten kirke flyttes til Veblungsnes i 1828.


 
Historien om Grytten prestegjeld.

For ca. 800 år siden ble Norge inndelt i biskopdømmer og prestegjeld. Kongene Olav Kyrre og Sigurd Jorsalfar gjorde det meste til det.
Romsdal tilhørte biskopen i St. Suniva biskopdømme. Biskopen der bodde- ved St. Albani kloster på Selja eller Selje(for 1100). Siden flyttet biskopen til byen Borgund.
Men da den norske erkebispestolen ble opprettet i 1152 i Nidaros, ble bispestolen i Borgund nedlagt, og Romsdal og Sunnmøre kom fra nå av under erkebiskopen. Siden har Romsdal alltid tilhørt Nidaros bispedømme.
I den katolske tid var det 3 prestegjeld i Romsdal, nemligGrytinar(nå Grytten), Veøyar(Veøy) og Aukrin(Aukra). Det største av disse var Veøy prestegjeld, og til dette prestegjeldet tilhørte det nåværende Bolsø(Bolsoy), Nesset, Veø(Veøy) og Vestnes prestegjeld.
Grytinar prestegjeld er fra ca. 1200 med 5 sokn: Flata(nå Flatmark), Grytinar, Heina(Hen), Eld og Valla(Voll Måndalen) sokn. Alle sokn hadde stavkirker,

GRYTTEN KIRKE

1) I begynnelsen var det bare en kirke l Grytten prestegjeld. Den sto sikkert på Nes.(Veblungsnes).
2) Men da soknekirkene ble reist, ble Grytten hovedkirke flyttet til den gamle prestegården på Grytina, hvor den ble stående til år l650, da den seg ned. Dette var en stavkirke som kanskje ble oppfort ca. 1200, i hvert fall før 1350, det årstallet ar den omtalt. Denne kirken hadde hverken vindu eller tårn.
3) En ny stavkirke ble oppfort på den gamle tomta i 1651. Denne kirken hadde tårn, og på vestenden var det våpenhus. Men den var uten kors. Klokka hengte oppe i tårnet, som visstnok sto midt på kirken.
Ringeren måtte i så fall stå midt på kirkegulvet og ringe. Det var svært vanlig den tiden. I 1706 ble det oppført et nytt sakristi, som de ikke hadde for.
P.g.a. de dårlige økonomiske kår i Danmark- Norge etter den store nordiske krig(1700-1721), solgte staten en mengde kirker. Slik var det at statsskriver Morten Vium i Trondhjem i året 1723 kjøpte samtlige kirker i Grytten prestegjeld. (Se fotnote).
Men etter den tid ble kirkene dårlig vedlikeholdt. Slik falt Grytten kirke ned den 9.nov. 1728, etter at de hadde fått berget ut det viktigste av interiøret. Det ble så innsatt l prestegården til forvaring. Etter den tid ble gudstjeneste for gamle og svake folk i soknet holdt i Grytten prestegård.
De andre skulle søke til annekskirkene.
4) Først i 1732 ble den nye kirken innvidd. Den sto mellom prestegården og Brøndsletten, ca. 3 000 alen(l 882,5 m.) fra hovedbygningen.
Det var en korskirke med små vinduer høyt oppe på veggen. Den ble re vet ned i 1828, da den ikke kunne brukes mer på grunn av flyvesanden.
Sanden lå den gangen langt opp på vinduene
5) Kirken ble så bygd opp igjen på Setnes(Veblungsnes). Det er den åttekantede kirken som vi har i dag. Det ble kjøpt en hel del nytt tommer til denne kirken, som ble innviet 27.september 1829. Kirken ble malt av maleren Torp fra Molde. Prestegården ble fortsatt på den gamle plassen helt til l864. Da ble det bygd prestegård på Næs(Åndalsnes).
En god del av interiøret i den siste kirken, er gammelt;

OM GRYTTEN KIRKE.

I "Norges Land. og Folk Topografisk-statistisk beskrivelse over Romsdals Amt,anden del" utgltt av H.Aschehoug,Kristiania i 1911,side 686;
"Grytten kirke er en ottekantet bygning av tømmer. Den staar paa gaarden Setnes' grund, afgiver 250 sittepladser og er Indviet den 2?.september 1829. Den afløste en ældre korskirke af tømmer, som var bygget i 1737 og stod paa præstegaarden Grytten (der l henhold til kgl.res. af 27.7.1864 ombyttedes med en del av gaarden Nes).
Gryttlnar kirkja var Grytten hovedkirkes gamle navn. Kirken nævnes i 1364, i Aslak Bolts jordebog 1432 og i Trondhjems reformats 1589. Den gamle kirke har visstnok staaet lige til den ifølge Schøning, faldt ned i aaret 1728.
Præstegjeldets hovedkirke stod tidligere nederst i Isterdalen paa gaarden Grytten, der var præstegaard. Man har kundskab om 3 ældre kirkebygninger, der har afløst hverandre paa denne plads.
Den ældste, en stavkirke fra den katholske tid,var opført før 1364."
En ny indvies l651 af Biskop E. Bredahl. Den byggedes af præsten A. G. Heiberg 1728 og stod i 100 aar, lndtil den blev nedreven 1828 paa grund av sandflugt (kfr.bind I) pag.l82).
I den nuværende kirke findes endel kirkelige gjenstande overflyttede fra den ældre.
Kirkegaarden ligger tæt ved kirken.


 
Flytting av kirken.
Grytten kirke loftet

Nedrivingen av den gamle kirken i Grytten startet om våren og tømmeret ble fraktet ned til Setnes. Det ble kjøpt inn en hel del nytt tømmer. Byggmester er Erech Hagen fra Søndmør. Snekkermester Syver Kjønnsletten fra Isfjorden (opprinnelig fra Lesjaskog) sto for kirkens innredning. {det fortelles at han var en dugelig kar både med øks og høvel. Han dreiv både med snekring og tømring. Han døde i 1840.} Av tømmermenn nevnes også Anders snekker og F.Bue, begge fra Sel, Erik Alnes og en Frøset

Utsnitt av tak-konstruksjonen. Klokketårnets fundament og klokkestrengen skimtes i bakgrunnen.


 
Innvielsen.

Grytten kirke
Den nye kirken ble innviet den 27. sept. (15de søndag etter trefold.) av provst, ridder Stenbuck. Det var Grytten menighet som bekostet bygging og flytting. Den ble malt av maler Torp fra Molde. I 1889-90 ble kirkestolen og vinduene malt, mens kirken fremdeles var umalt innvendig. Utvendig ble den malt rød i 1840 årene, og senere malt kvit (ca 1900). I 1956 ble den igjen malt rød. Den første prest i Grytten som benyttet denne kirken, var Ivar Bull, som var kommet til Grytten i 1828 da den gamle kirken ble revet. Astrup var siste prest i den gamle. Presten bodde på den gamle prestegården til 1864. Ornamenter og inventar fra den gamle kirken ble brukt om igjen i den nye.

 
Inventar.

Grytten kirke Grytten kirke

Altertavle, prekestol og døpefont er fra 1829. Den gamle altertavlen befinner seg på Romsdalsmuseet i Molde.
Elektrisk lys ble innlagt i 1926.

Grytten kirke
Foruten den gamle vinkanne av tinn fra før 1700 som ble gitt Claus Friis og fru Margrete Jørgensdtr, står nå på alteret, og dessuten er det 2 andre staker av plet som enkemadame Marie Onsum nå Veblungsnes ga til kirken (hun døde i 1868), var det også ei nyere kanne av porselen.

Grytten kirke
To messing lysestaker som ble gitt til kirken i ca 1600 av presten Claus Friis og frue Margrete Jønsdatter står på alteret.

Grytten kirke
Midt på alteret står det en trearmet lysestake uten merke. Etter forma å dømme kan den være fra mellomalderen.

Grytten kirke
det samme kan antas on et krusifiks som er opphengt på søndre gallerivegg.

Grytten kirke
Messinglysekronen har denne innskrift: "Denne krone er foræret til Grytten kirke af C.A.L. Falk, Trondheim 1776".
Alterkalken er av sølv og den skal ha vært reparert i 1747.
De to gamle kirkeklokkene brukes enda. Den ene ble omstøpt i Holland og fikk årstallet 1751. Den andre er eldre.
På den en klokken står det;
"Grytten kirke 1751. Um fjellet er høgt og dalen trong, Ditt ord heve då sitt gjenge.
Hør Herrens ord l Jeremias 22,29"

Grytten kirke
Alterfoten er dekt av et rødt klede med innskriften Anno 1733 sydd med sølvtråd. I kirkestolen står det at dette klede er forært i 1733. Kirken har sitteplasser til 300 mennesker og det er et galleri som går rundt hele kirken.
Alterduken er sydd og gitt av Marit Digernes i 1956. Det er også tatt vare på en tidligere alterduk gitt av Elisabeth Johansen også fra Veblungsnes.

Kirkens bøker.

Grytten kirke
Av det gamle inventaret finnes to gamle huspostiller fra 1738 og 1764.

Grytten kirke
I huspostillen fra 1764 er det iskrevet 19de sept. 1766.

Salmebok; Den er ordnet etter tekstene i kirkeåret, og har en bestemt inndeling som det er praktisk å kjenne .
NÅR KONFIRMANTEN KJØPER SALMEBOK, burde en kjøpe en SALMEBOK MED TILLEGG. I tillegget finner du alle tekstene i kirkeåret og Jesu lidelseshistorie, den vanlige gudstjeneste (høymessen) og andre former for gudstjeneste og de kirkelige handlinger.
Så kommer en bønnebok med mange gode og sentrale bønner, og til slutt en samling Bibelord til trøst og hjelp.
Alterbok: Der står ritualet for de forskjellige gudstjenesteformer og andre kirkelige tjenester som presten utfører.
Tekstbok; I den står alle kirkeårets tekster og bønner for alle søndager og helligdager. Til slutt finner en Jesu lidelseshistorie.
Graduale: Det er det samme som messebok. Det er en notebok over alle bønnene i kirkeåret og andre kirkelige handlinger.


 
Orgelet.

Grytten kirke

Grytten kirke
Pipeorgelet, som har elektropneumatisk traktatur, med ett manual og pedaler, ble anskaffet i 1911. Orgelet ble gitt av menigheten og kostet 3.000 kroner.


 
Alma Clara Lovell.

Grytten kirke
16. juli 1881, fredag ettermiddag. På Molde havn lå et britisk turistskip, og fra dette dro en skyssbåt med seks engelske turister og to roere innover Romsdalsfjorden til Veblungsnes. Da de nermet seg kaia på Veblungsnes, blåste det plutselig opp en orkanaktig storm så sjørokket sto jevnhøyt med fjellene. Tross dyktig manøvering, kantret båten ganske nær landgangsvorren. To av passasjerene, Alma Clara Lovell og Mr.Yasiach Evans, druknet. Den ene roeren likeså. I følge beretningene ble det gjort alt for å berge de ombordværende, både av skysskarene og av folk på land som kom til. Således svømte en av skysskarene mot land med to damer på sine skuldre intil en båt fra land kom til å berget dem. En av de andre skysskarene fikk så tilbud om hjelp, men ba om at de andre måtte reddes først. Han hadde forøvrig den bortkomne dame på skuldrene en stund, men så grep hun fatt i hvelvet på båten, men taket glapp og hun falt i sjøen. Antakelig var det strøm som var så sterk at hun ble trukket ned. Den omkomne skysskaren var den 26 år gamle Knut Johannesen fra Molde. De to engelske turistene ble funnet, Alma Clara Lovell ble begravet på Grytten kirkegård den 20. juli, mens Yasiach Evans ble ført til Molde og derfra til sitt hjemsted Haydock i England. Ingen hadde opplevd maken til slikt uvær tiligere. Stormkastet kom fra syd-sydvest og det fortelles at Veblungen og Veblungsnes var innhyllet i sjørokket.

Alma Clara Lovells far  bekostet gravstøtten som står like innenfor kirkeporten i første rekke til høyre.

(støtten en senere flyttet.)


 
Harald Onsum.

Grytten kirke
Harald Onsum dør den 21. jan 1912 vel 93 år gammel. Folk fra hele indre Romsdal var samlet på Veblungsnes denne vinterdagen den 29. jan da Onsum ble gravlagt. Mellom 800 og 1000 var samlet og fogden og Grytten herredstyre var møtt fram. Over alt på Veblungsnes var det pyntet med grønt og i gaten mot kirken var det strødd einer. Prost Hatlemark talte i kirken og et sangkor var tilstede og sang. Ordfører Holte talte også ved båren og la ned en sølvkrans pø båren fra Grytten kommune. Gamle Conrad Knutsen rettet en takk fra Veblungsnes' innvånere og la ned en sølvkrans fra stedets befolkning. Harald Onsum var en av stifterne av Grytten og Voll sparebank og fra denne ble det også lagt en sølvkrans på båren. Ved graven rettet til slutt fogd Thank en takk til avdøde på vegne av distriktets embedsmenn og tjenestemenn. Etter den store gravferden var sørgeskaren samlet i Onsums store og rommelige hus, men selv her var det alt for liten plass for alle som hadde møtt fram. Det kom så mye blomster til begravelsen at det utgjorde ett helt vognlass.


 
Porselenskransen.

Grytten kirke
Det ble tidligere hevdet at denne kransen tilhørte Alma Clara Lowell's grav, men nyere opplysninger tilsier at den tilhører en mannsgrav. Dette rimer bedre med innskripsjonen på kransen.

Hvis noen har opplysninger om dette er jeg takknemmelig for å få disse. (Webmaster)

* Index | Magne Heen <magne.heen@weblung.org>11/01-97 | Index *
Oppdatert den 05. jul 2013 Magne Heen -- mailto:Magne Heen 11/01-97