Trrafikksikkerhet |Alternativer |Vedtaket |Kongens penger |Dokumenter
Omlegging av stamveg gjennom Veblungsnes.
Viktige notater og dokumenter vedr. vegomlegging i Veblungsnes.

TRAFIKKSIKKERHET MOT åR 2000 2.3. Fysiske tiltak av betydning for økt trafikksikkerhet innenfor rammen av norsk veg- og vegtrafikkplan 1994-97

Stortingsmelding nr 37 (1998 - 2007)

Investeringer i vegtiltak som gir bedret trafikksikkerhet

Investeringsmidlene til vegtiltak er delt mellom en basisramme for hvert fylke og en øremerket del. Den øemerkede delen er i stor grad knyttet til forsterket innsats på stamvegnettet og de 10 støhrste byområene (TP 10-områene). Det er i perioden 1994-97 avsatt ca 6,2 mrd. kr av statlige midler til investeringer i TP 10-områdene, hvorav 4,7 mrd. kr til strekningsvise investeringer. Valg av investeringsprofil i TP 10-områene bygger på samordnede transportplaner der flere alternative strategier er utredet. Vegnettet i de største byområene har betydelige kapasitets-, trafikksikkerhets- og miljøproblemer. 50 pst. av trafikkulykkene - og vel 30 pst. av døsulykkene - skjer i byer og tettsteder. I de ti største byområene alene skjer 40 pst. av trafikkulykkene. De mest trafikerte vegene har flest ulykker. Vegkryssene utgjør hovedtyngden av ulykkesstedene. Utbygging av hovedvegnettet i byområder, herunder omkjøringsveger, vil foruten å bedre fremkommelighet for biltrafikken også gi betydelige miljø- og trafikksikkerhets gevinster. Ved at biltrafikken får andre kjøreruter, kan miljø, sikkerhet og fremkommelighet for kollektivtrafikk, gående og syklende blir bedre på det avlastede vegnettet. Dette fordrer imidlertid ofte at det gjennomføres tiltak også på de avlastede hovedårene.

I planperioden vil det bli gjennomført en rekke støre prosjekter av betydning for trafikksikkerheten i de større byområdene.

Også utenom TP 10-områene blir det satset på prosjekter som bedrer kapasitets-, miljø- og  trafikksikkerhets-  forholdene i by- og tettstedsområer. Dette gjelder bl.a. vegtiltak i Hamarområdet og Kongsvingerområet i Hedmark, bygging av hovedveger rundt byer og tettsteder i Oppland, nytt hovedvegsystem i Spjelkavik og omlegging rundt tettstedene Veblungsnes og Vestnes i Møre og Romsdal, omkjøringsveg rundt Grong tettsted (Ev 6) i Nord-Trøndelag og utbedring av eksisterende riksveg og gater i Mo i Rana i Nordland.

Det er anslått at strekningsfordelte investeringer i perioden 1994-97 vil bidra til en reduksjon i antall skadde og drepte på ca 360.

I tillegg til det som inngår i de strekningsvise investeringer, legges det opp til et samlet beløp på ca 1,8 mrd. kr til spesielle trafikksikkerhetstiltak og utbygging av gang- og sykkelveger i perioden. Det er gjort nærmere rede for disse tiltakene senere i dette kapittel samt i kap. 2.15.


Omlegging av  riksvegen utenom Veblungsnes kan vel sies å ha 50 års jubileum i millenniumskiftet. Allerede tidlig i 50 åra lå det planer om å legge vegen ved sjøkanten rundt stedet uten at det ble noe av det. Det ble båndlagt flere alternative traseer slik at gjenreisingen etter krigen ble vanskeligere. En familie fikk ikke bygge opp igjen huset på tomten fordi det var planlagt veg over den. De fikk tomt oppe ved kirken og satte opp hus der. Paradoksalt nok har vegvesenet kjøpt denne eiendommen fordi den nye vegtraseen (Alternativ 1.) ville komme i berøring med den. Ett av de to husene som skulle bli berørt er allerede revet men det er av andre årsaker.

Nå er også det andre huset revet

Det skal bemerkes at ingen av disse husene var i veien for den lange miljøtunnelen

Heller ikke de andre husene på den nerliggende gården som vegvesenet nå har kjøpt opp

Som følge av stortngsmeldingen (over) ble det gjort fortgang med vegomleggingen og vegvesenet la fram planene sine på et allmannamøte på bedehuset den 95???? der det ble foreslått å legge vegen ned i terenget under den nåværende riksvegen og at den skulle gå i tunell gjennom Veblungen på grunn av endringene i klimaet som ville bli følgene av å grave ut en stor vegskjering i denne.

Dette forslaget ble fremmet med bakgrunn i endringer i Plan og bygningsloven som ble gjort gjeldende fra 1994.

Vegvesenet kom oss i møte ved å legge inn en "miljøtunell" på 80 meter ved kirken men fortsatt med utgraving av Veblungen. I denne forbindelse la Grendautvalget i Veblungsnes fram et reelt forslag om å forlenge miljøtunellen til 330 meter. Dette forslaget ville ikke vegvesenet ta i med tang engang "fordi en miljøtunell på 400 meter ville bli atfor kostbart".

Hvor vegvesenet har fått de 400 meterene fra er for oss en gåte som vi ennå ikke har fått noe svar på.

Det viser seg senere at den foreslåtte miljøtunnellen ble forlenget med 10 meter for å komme godt forbi kirkegården.

Senere la de fram et forslag med vegtrase gjennom setnesgårdene.

I stortingsmeldingen står det "omlegging av vegen rundt Veblungsnes" og ikke flytte vegen fra en del av boligområdet  til en annen del av samme. I begge alternativene til vegvesenet legges vegen gjennom et eksisterende boligområde. Det gjør også Grendautvalgets alternativ men den går under bebyggelsen med alle de fordeler det medfører.

Det er blitt hevdet at det er kvikkleire i traseen for den lange tunnelen som gjorde denne traseen uegnet men i følge eksperter i vegdirektoratet var ikke kvikkleire noen hindring men den var avgjørende for hva slags teknologi som skulle benyttes


81????
Arbeid med omlegging av riksveg i Veblungsnes. Det båndlegges 3 alternative vegtraseer, en er dagens trase gjennom Tuen, en annen mellom Tafjord- og Strand- huset og skal gå på "baksiden" av kirken, en tredje langs sjøen fra Djupdalen og bak ullvarefabrikken. Alle disse ender der vegen går opp mot Setnesmoen,

931019
Melding i ÅA om oppstart av regulering med hensyn på vegomlegging.

940723
Orienteringsmøte i Veblungsnes om vegomleggingen.

9510??
Ny Kommunedelplan

951017
Det legges ut til offentlig gjennomsyn en kommunedelplan, et utkast til vegtrase gjennom bebyggelsen i Tuen med et enormt plankryss ved kirken der to bolighus må rives.

95????
Et møte på bedehuset for å vise frem planene for befolkningen. Her lanseres for første gang ideen om å legge vegen i tunell fra sandtaket til forbi kirken. Dette i henhold til nye retningslinjer som ble vedtatt i 1994 som spesielt legger vekt på miljø og trafikksikkerhet.

95????
Vegvesenet legger fram et justert forslag med miljøtunell på 80 meter ved kirken. Plankrysset er tatt bort og det er ikke lenger behov for å rive to hus.

95????
Grendautvalget sender inn forslag om forlenget miljøtunell på tilsammen 330 meter.

960117.
Vegvesenet legger ut til offentlig gjennomsyn i tidsrummet 18. januar til 20. februar, en reguleringsplan, et utkast til utførelse med 80 meter miljøtunell. Det inviteres til møte med de berørte parter tirsdag den 13. februar. Vegvesenet nekter å ta i betraktning Grendautvalgets forslag og dette er, i følge vegvesenet, karakterisert som useriøst.

970904.
Vegvesenet sender ut: Reguleringsplan for parsell Setnesjordet-Innfjordstunnelen på E136 hp 03 i Rauma kommune.

Her opererer vegvesenet med en tunelllengde på 400 meter, og denne lengden har de funnet på helt av seg selv. Sitat. "For å unngå verknaden av oppdeling foreslår mange ein lang kulvert som i følgje merknaden frå grendautvalet bør vere 400 m lang. Vegvesenet kan ikje gå med på dette kravet som betyr 320 m forlenging samanlikna med den planlagde kulverten og ein kostnadsauke på ca. 25 mill. kr. Dette er nesten ei fordobling av dei samla kostnadene for heile vegomlegginga."

971030.
Folkemøte på bedehuset der vegvesenet legger fram et nytt alternativ "Alt2" som betyr 500 meter med tunell fra sandtaket til Grovadalen, oppfylling av Grovadalen, veg gjennom tunet på setnes, over jordene på Setnes med gangvegundergang midt på setnesjordet og vegkryss til den eksisterende riksvegen.

Dette forslaget kaller ikke vegvesenet useriøst.

Det antydes at miljøtunnelen koster 80.000 kroner pr. meter. (tabellpris)

På dette folkemøtet ble det enstemmig vedtatt å forkaste begge vegvesenets forslag og gå inn for grendautvalget forslag fult og helt. Det er ingen splittelse blant befolkningen om dette.

980323.
Grendautvalget sender brev til Rauma kommune med anmodning om at alternativet med lang miljøtunnel blir satt opp som eget alternativ i kommunens sakspspirer, og at kommunen ber vegvesenet om å utrede løsningen.

980330.
Rauma kommune sender kopi av dette brevet til vegvesenet "til orientering".

991012.
Vegvesenet sender ut "Kommunedelplan for E136 parsell Setnesjordet-Innfjordtunnelen i Rauma kommune."

Her sies det at en eventuell forlengelse av miljøtunnelen kommer på 100.000 kroner pr. meter.

Her er det tre alternative løsninger kaldt;
Alt. 1- som er det smme som tidligere med 80 meter miljøtunnel.
Alt. 2a. som er vegen gjennom setnestunet med gardsvegen til Reiten lagt over riksvegen.
Alt. 2b. som er vegen gjennom setnestunet med gardsvegen til Reiten lagt under riksvegen.


Nedenfor foreligger fotomontasje av de tre overnevnte alternativene samt grendautvalgets forslag.


Alternativer.

.

Dagens situasjon. Den gamle kongsveien (fredet) sees midt på bildet i forkant.


.

Vegvesenets alternativ nr. 1, med åpen løsning.

Grendautvalgets forslag med lukket løsning.

Alternativ nr. 1, med åpen løsning.
.

Vegvesenets alternativ nr. 1, med åpen løsning.

Dette er Grendautvalgets forslag med 330 meter miljøtunnel.

Vegvesenets alternativ nr. 1, med open løsning.

Dette er Grendautvalgets forslag med 330 meter miljøtunnel.


Dagens situasjon. Nullalternativet

Vegvesenets alternativ nr. 2a.


Kommunestyret s vedtak om lang miljøtunnel.

Kommunestyret vedtok den 02.10.2001, KS\u2212055/01, å legge riksvegen i en lang miljøtunnel gjennom Tuen i tråd med retningslinjene i "Retningslinjer for planlegging av riks\u2212 og fylkesveger etter plan\u2212 og bygningsloven" og "Sentrumsutvikling i små tettsteder".

Vegvesenet protesterer på dette og Kommunen sender saken til Miljøverndepartementet som er ankeinstans.

Miljøverndepartementet slo fast i mai 2002 at Kommunens vedtak var ugyldig da alternativet med den lange miljøtunnellen ikke hadde vaert lagt ut til offentlig gjennomsyn og at det ikke var lagt frem beregninger om miljøgevinsten i forhold til de økte kostnadene.

Dette på trass i gjentatte oppfordringer til vegvesenet om dette.

I stedet for å rette opp de påpekte feilene valgte Kommunestyret å stikke halen mellom beina og omgjøre vedtaket om lang miljøtunnel

Nå er vi kommet til 22 des 2007 og det hele står i stampe 13 år etter at penger til omleggingen var bevilget.

Hvor er det blitt av pengene?


Kongens penger

Det hevdes at det er stor uenighet blant folket i Veblungsnes om hvor vegen skal ligge, men det har det aldri vert. Derimot er det to personer som vil ha kort tunnel i stedet for lang miljøtunnel og begge disse har bare fordeler og ingen ulemper med lang tunnel.

Det er noen som føler behov for å telle Kongens Penger, noe de ikke har anledning til.


Aktuelle dokumenter

Oppdatert den 05. jul 2013 Magne Heen -- mailto:Magne Heen 11/01-97