Forord.
En nesakonge.
Håndverkere og landhandlere.Gjetergutt.
Verneplikt og amerikafeber.
Blodigler og askeavkok.
Forsamlingslokalene.
Fløtt over Rauma for 10 øre.
Konfirmasjon, fortsettelsesskole og deltidsjobb.
Skorgedalsverket og de første industribedriftene.
Vikinghallen. Ekteparet Samuelsen.
Navnebytte.
Det hendte på setnesmoa.
Skreddere og skomakere.
Veblungsnes fotballklubb.
Nye eiere overtar stedet.
Veblungsnes musikkforening.
Brannvern. Vatnet kom i bøttevis.
Rauma ullvarefabrikk. "Mjelvafabrikken".
Brønnsletta, før og nå.
Lasskjørere, kalesjebiler og "gamledampen".
Bedehuskoret.
De bofaste.
En vanlig dag.
EN VANLIG DAG.Weblung Internet.

     Etter å ha skrevet ned en del av mine minner fra det gamle Veblungsnes vil jeg prøve å lage et lite bilde av en vanlig dag heime i Skomakergata for knapt 70 år siden, en lørdag på nyttåret 1910.

     Klokka er blitt seks om morgenen og foreldra i huset er i ferd med å stå opp. Det er ennå heilt mørkt ute, og de hører sjella pistre rundt husnovene.

     Husmora er den første på beina, og hun tenner den vesle oljelampa på nattbordet. Så snart hun er kommet i klærne, går hun ut på kjøkkenet og får tent lys på lampa der.

     Så er det å grave fram mulige glør under asken i vedkomfyren. Med never og tørr småved får hun snart fyr til undervarme for vedskiene. Det er så greit nå etter at den gamle grua forsvant.

     Vedkomfyren har to kokehull, steikeovn og innebygd beholder til å varme vatn i.

     Husfaren er også kommet på kjøkkenet nå. Han finner vatn til vaskevannsfatet og vasker søvnen ut av øynene. Det er gjerne han som maler kaffebønnene til kjelen som alt står og småputrer på komfyren.

     Imens har husmora satt fram brød, margarin og et eller annet pålegg, to kopper og tefat. Bordet er reinskurt, så det er ikke nød vendig med asjetter. Husmora veit at mannen hennes skal ha koppen helt full med kaffe og helst lite grann på tefatet også.

     Det er ennå kaldt på kjøkkenet så tidlig på morgenen, og det må legges flere skier i komfyren. Etter å ha fått i seg frokosten, går mannen til arbeidet sitt i etasjen under der han har skomakerverksted. De har tørr ved i uthuset, og det er henta inn både ved og et par bøtter med vatn kvelden i forvegen, så alt lagt til rette slik.

     Husmora har fylt vatn på beholderen i komfyren og sett etter at det er god fyr i etasjeovnen i stua. For det må nok bli varmere i huset før ungene vekkes. De blir gjerne smågretne dersom det er for kaldt når de skal stelle seg.

     Og så er del den minste da. Barnet må stelles før de andre ungene kommer ned. Det er slik stas med minstebarnet. Ei lita jente. Den eineste i barnefiokken.

     Guttene kommer ned i bare skjortene de har ligget i. De får på seg klærne etter morgenvasken og setter seg til bords og viser en slags folkeskikk.

     Idag skal de to eldste guttene på skolen. De går på skolen to ganger i uka. Etter å ha kikka over leksene, tar de på seg yttertøyet og belager seg på å ta skolevegen fatt. Mora har klint på et par brød skiver til hver.

     Minstebarnet krabber omkring, og de to mellomste guttene har full hyre med å puste kikkhull i de isbelagte vindusrutene. Og hus mora tapper varmt vatn i oppvaskbaljen og tar fatt på dagens første oppvask.

     Hun rydder opp i sengestedene og lufter ut. Småvask og strøm pestopping må også til før hun går løs på brøddeigen.

     Det er framdeles mørkt ute, men snart må hun avsted og hente den daglige melkeforsyninga. Det trengs dobbelt opp i dag da det jo er lørdag. Familien er fast kunde i melkebua hos Onsum og de slipper derfor å traske den lange, slitsomme vegen heilt opp til Setnes vintersdag.

     Seinere strikker mora på de nye vottene til de to eldste guttene sine. Det er nok de to som sliter mest på sånt. Omsider tar det til å lysne ute, og mora finner fram til doet i uthuset. På tilbakevegen tar hun med seg vedskier som det går mye av på kalde vinterdager.

     Den nest yngste ungen har fått en lei hoste og er masete. Mora har lagt en ullklut med terpentin på brystet hans de siste nettene i håp om at gutten skal bli kvitt plagen.

     Melka er henta og nå vil hun ta en tur ""ut i fjørå" og kjøpe fisk til middagen. Tar på stortørkleet for å verne seg mot den strenge kulda og den bitende sjella. Heimatt har hun med seg en fin storsei. Den hadde kosta 15 øre.

     Så er det brødbakinga som står for tur. Deigen har heva seg fint, surdeigen fra forrige bakst var akkurat passende. Baksten blir satt i steikeovnen og mer ved legges i.

     Det er snart på tide å sette over middagsmaten, men først må veslejenta stelles og gis brystmelk. Middagsmaten skal være ferdig til klokka tolv. Slik har det vært bestandig, heilt fra den tida hun var småjente heime hos foreldra sine ute i fjorden. Faren hennes hadde satt et hakk i vinduskarmen i arbeidsrommet sitt og med solas hjelp kunne klokkeslettet fastslåes. Når solstrålen nådde hakket, var klokka blitt tolv.

     Husfaren har det travelt i verkstedet, men møter opp straks middagen er ferdig. Menyen er avkokt fisk og fiskesuppe, mat som alle liker. Det må holdes av noe middagsmat til skoleguttene, men middagsoppvasken blir tatt. Bordknivene må pusses hver dag med finsand og såpe da de har så lett for å ruste. Tynnslitte er de blitt med tida også. Et par gamle hornskeier som ligger i knivskuffa, blir aldri brukt. Det er en beisk smak av dem. De ligger der helst som et minne om han som hadde laga dem.

     Husmora må begynne å kvikke seg nå. Hun venter et par nabokoner til kaffe. Det er ikke ofte slikt står på, forresten. Vaffeljernet hentes fram, og vafler steikes før gulvvasken tas. Det er et slit med disse gulva om lørdagen. De skal jo sandskures til helga. Men husmora har både finsand, neverkrull og grønnsåpe i huset så det pleier å gå greit unna.

     Så må hun på bua og handle til helga. Det blir vel den siste turen hennes ut i sjella denne dagen. Guttene er kommet tilbake fra skolen nå. De får seg middagsmat og vil straks ut igjen og herje i snøskavlene.

     Husfaren vil innfinne seg til kaffekosen. Det er jo snart lørdags kvelden likevel. Men han må nok stelle seg før gjestene kommer. Skjegget skal tas, og dette er en høytidelig prosess som foregår hver lørdag. Han finner fram såpekoppen og barberkosten, et lite speil og rakekniven. Denne må settes opp på lærstroppa til hver barbering og kanskje også innimellom. Mora hysjer på de guttungene som er inne. De må roe seg ned mens far tar skjegget. Ungene blir opptatt med å følge geberdene til faren, både når det gjelder inn såpinga, sjølve operasjonen og alle grimasene som skal til for å få bukt med det ukegamle skjegget.

     Nå er det på tide å få satt "kaffelars" over varmen og kline smør på vaflene. Kaffefløyten er alt skumma av gårdagens melke bolle. I dag skal det duk på bordet i stua, fullt kaffeservise også. Gjestene innfinner seg til avtalt tid og finner seg stoler ved veggen. De er trege å få fram til bordet og må bes både to og tre ganger. Så tar husfaren plass, og kona kommer inn med kaffen. Så er det denne skikken med å slå kaffe på tefatet, balansere fatet på tre fingertup per og suge i seg kaffen. Alt bra folk drikker kaffen av tefat. Alle forsyner seg av heimebaksten og gjestene roser husmora for fin oppdekning og deilig mat.

     Men det blir ikke noe langvarig kaffeslaberas. De prater om ditt og datt og det blir påskjenk og kanskje enda ei kake til. Snart må gjestene heim til mann og ungestell. De takker for seg og sier at det har vært så hyggelig. Vertsfolka synes også det var koselig med kaffepraten, og nå vil de ta seg tid til en liten kvil. Så er det ungenes tur med kaffematen. De synes de har mye å ta igjen etter å ha roet seg mens gjestene var i huset.

     Skumringstimen ble lang denne dagen, men endelig er parafinlampene tent igjen. Ungene tar til med leikene sine, og noen regneoppgaver blir gjort unna av skoleguttene. Foreldrene har litt av hvert å stelle med, men det lakker og lir og snart er det tid til å sette grautgryta over varmen. For de liker å slutte av dagen i rimelig tid, sjøl om det er lørdagskvelden.

     Når grauten er ferdig, er alle samla rundt bordet, mora unntatt. Etter å ha fylt på tallerkenen til den enkelte, skraper hun skove av malmgryta, som vanlig. Skove er noe av det beste hun veit om av mat. Skove med "skumma" melk attåt.

     Ungene er blitt trøtte etter hvert. De minste skal på potte, og så er det å krype rett inn i skinnfellene. Mora prater litt med dem, og så leser de kveldsbønna. Terpentinkluten er lagt på plass på han med hosten, og lampa slukkes på rommet.

     Det blir stilt i huset og mora finner fram strikketøyet mens faren kanskje kikker i ei avis. Han hverken røyker eller nyter alkohol. Han er "losjemann", og flaska med pepperbrennevin i øverste hylla i kjøkkenskapet får stå der, år etter år. I skapet er det ellers nafta, kamferdråper og terpentinflaske. Dette er husets medisinal forråd.

     Ekteparet ser etter ildstedene, låser ytterdøra og tar en siste titt på ungene sine. Så er det bare å slukke den siste parafinlampa, komme seg til køys og håpe på at ungene vil ligge frampå neste morgen som jo er søndag. Og ektefolket synes de har hatt en god dag.

Peder G. Søvik.

Oppdatert den 05. jul 2013 Magne Heen -- mailto:Magne Heen 11/01-97