Lokalhistorie for Veblungsnes fra 1800 og utover.
Index ( 1600 ) (1700 ) (1800 ) ( 1900 / 1910 / 1920 / 1930 / 1980 / 1950 / 1960 / 1970 / 1980 / 1990 )

Telegramstatistikk:
januar-juni exp: 5 telegram
juli-december exp: 7 telegram

Den 3. desember 1900 er det:
I Velungsnses 60 bebodde hus med 312 innvånere. 5,2 innv/hus.
+ Tuen/ Setnes 84 innvånere.
På Åndalsnes 27 bebodde hus med 167 innvånere. 6.18 innv/hus.
I Molde 228 bebodde hus med 1643 innvånere. 7.43 innv/hus

1901
No. 1704. Nyaabnede stationer.

Veblungsnes station blev den 26/6 indtaget i rigstelefonnettet.

No. 1751. Færdige anlæg.

Anlæggene (2,75 mm og 4 mm) Veblungsnes-Molde færdige 24/9 med undtagelse for 2,75 mm ledningens vedkommende sløiferne til Aafarnes, Torvik og Aandalsnes.

No. 1769. Færdige anlæg.
.........
Telefolinjerne Dombaas- Veblungsnes (2,75 og 4 m/m) færdige 3/10.
.........
No. 1788. Nyaabnede stationer.
.........
En rigstelefonstation med indskrænket dagtjeneste aabnedes den 23/11 i Ormem (sign.Or) og den 25/11 i Flatmark (sign. Flt) - begge i Grytten herred, Romsdals amt. Kontrolstation Veblungsnes.
No. 1803. Tillægstaxter. Cirkulære til rigstelefonstationerne (søndenfor Rørvik) For samtaler fra rigstelefonens linjer over Aandalsnes rigstelefonstation til Gryttens telefomsamlags talestasjoner Isfjorden, Sogge, Venje og Horgjem bliver fra og med den 4de ds. at opkreve en tillægstaxt af 15 øre pr. samtaleperiode. Tillægsavgiften tifalder samlaget. (exp. 2/12).
No. 1804. Nyaabnede stationer. Rigstelefonstationer med indskrænket dagtjeneste aabnedes den 1/12 i Lesje (sign. Lsj), den 3/12 i Holaaker (sign. Hol), den 5/12 i Kjøremsgrinden (sign. Kgr), samtlige i Lesje herred Kristians amt, den 1/12 i Aandalsnes (sign. Anl) i Grytten herred, Romsdals amt. Kontrolstationer henholdsvis Dombaas og Veblungsnes.
No. 1805. Forandring af kontrolstation. Torvik i Romsdalen henlegges under Veblungsnes kontrolstation istedenfor som hidtil under Molde.

Telegramstatistikk:
januar-juni exp: 4 telegram
juli-december exp: 12 telegram

1901
Det startes prøvrdrift med bilrute mellem Veblungsnes og Otta den 3. og 4. september.

1902
No. 1936. Private telefonstationer. Paa privat linje fra Aandalsnes kan korresponderes med stationen Halsa i Grytten herred. Telefoneringsgebyr 25øre pr. telegram. Den private station Høljenes udgaar af stationsfortegnelsen.

Telegramstatistikk: 2nden tirsdag i månederne. Middelverdi.
januar-juni exp: 4 telegram
juli-december exp: 7 telegram

1903
Telegramstatistikk: 2nden tirsdag i maanederne. Middelverdi.
januar-juni exp: 5 telegram
juli-december exp: 8 telegram

No. 2065. Angaaende forsendelse af tryksager til stationerne. Cirkulære til telegrafstationerne
. ........
Veblungsnes: Aandalsnes, Flatmark, Ormem, Torvik i Romsdalen.
........
N0. 2133. Opgave over meddelte koncessioner paa drift af private telefonanlæg
. .........
Telefonselskapet utvides til innen og imellom Grytten og Hen herred. (27.april 1903)
.........


1904
Johan Fosse, tidligere postopner, starter Romsdal mineralvannfabrikk på Veblungsnes.

Telegramstatistikk: 2nden tirsdag i månederne. Middelverdi.
januar-juni exp: 7 telegram
juli-december exp: 6 telegram

No. 3149. Nyåbnede stationer. Frisvold RT, signatur Frv, åpnet 32/8, kontrollstasjon Vl.

1905
G. P. Heen starter skredder- og konfeksjonsverksted . Mottar tøyer til oppsying av dresser, frakker m.m.

Grytten øl og Vinsamlag har 9 innskrenkede rettigheter med øl og vin.

Telegramstatistikk: 2nden tirsdag i månederne. Middelverdi.
januar-juni exp: 5 telegram
juli-december exp: 7 telegram

No. 3234. Forandring af kontrolstation. Rigstelefonstationen Rødven har heretter Veblungsnes som kontrolstation istedenfor Trondhjem. (31te januar)
No. 3258. Stortingets beslutninger af 27de januar d.a. angaaende telefon- og telegrafvesenets anlægsbubget for terminen 1905-1906.
.........
Titel 21. Anlæg af en linje fra Sylte i Tresfjorden til Veblungsnes kr. 32000,00
.........
Nr. 3392. Nyaabnede stationer.
Vold i Romsdal RT, signatur Vdr, åpnet 1/10, kontrollstasjon Vl.
Infjorden RT, " Inf, " 1/10, " Vl.
Vaagstranden RT, " Vgt, " 18/10, " Vl.
Nr. 3441. Nye Linjenumre.
.......
Telefonlinjen Sylte- Veblungsnes nr. 494.
.......

1906
Telegramstatistikk: 2nden tirsdag i månederne. Middelverdi.
januar-mai exp: 6 telegram
juli-december exp: ? telegram

Nr. 3503. Tidsinddeling. (31te mars) Fra 1ste april vil følgende tidsindeling for linjerne 474, 491 og 562 forsøgsvis bringes i anvendelse: Kristiania-Dombaas og Veblungsnes 0-10 minutter. " -Molde 10-20 " " -Kristiansund 20-30 " " -Aalesund 30 -45 " Trondhjem -Aalesund 50-60 " (Kfr. sag nr. 2050).

Nr. 3520. Opgave over medelte koncessioner paa drift af private telefonanlæg. (30te april)
........
Under 3dje april er samtykke medelt til, at Gryttens telefonsamlag opretter egen centralstation paa Veblungsnes i samtrafik med rigstelefonen paa de i koncesionsvilkaarene af 21de oktober 1903 nævnte betingelser.
Nr. 3563. Personalet.
.......
g) Permission med egen stedfortræder: Midlert. kst. bestyrer i Veblungsnes O. Forberg fra 1ste mai i 6 maaneder for linjearbeide paa Island.
..... .......
Nr. 3682. Personalet.
........
c) Midlertidige konstitusjoner: Fra 1ste november:
.....
Reservefunktionær fru Jenny Forberg som bestyrer i Veblungsnes.
..... ........


" I sidste øyeblik reddedes Hans Gjelden fra Romsdalen igaar Eftermiddag. Han var paa Hjemvei med Baad og kullseilede i den stærke østenvinden eller "Sjelle" som den kaldes, Mannen fandtes indenfor Veblungsneæs liggende paa Strandbredden. Han forteller at Baaden blev kastet rundt for ham 2 Gange. " (RB 24. oktober)

1907
Veg mellom Innfjorden og Veblungsnes kommer med i amtingeniørens vegplan.

No. 3728. Personalet.
.......
c) Midlertidige konstitutioner.
.....
Fru Jenny Forbergs Midlert.kst. som bestyrerinde i Veblungsnes ophørte ved utgangen av januar.
......
No. 3749. Personalet.
......
c) Midertidige konstitutioner: Fra 1ste februar: Reservefunktionær i Dombaas frk. Estrid Guldberg som bestyrerinde i Veblungsnes (kr.1000,00).
..... .......
No. 3819
. .......
Den 4de juni. Telefonselskapet utvides sydover begrenset til den del som ligger nordenfor Mongeelven.
No. 3886. Om at Kristiania kan korrespondere med Aalesund og Kristiansund efter kl. 9 aften. Fra 1ste september vil Kristiansund N. intil videre kunne korrespondere med Aalesund og Kristiania efter kl. 9 aften derved, at Molde ved vagtens slutning forbinder linje nr. 562 med nr. 474, og ved at Veblungsnes hver aften kl. 9 (søn- og helligdage ved vagtens afslutning) sætter Kristiania i forbindelse med Aalesund over linje nr. 494.

1908
Ole Søvik starter skomakerverksted og skotøyforretning. Syr håndsydd skotøy.

Stortinget vedtar raumabanens bygging og at den skal gå til Veblungsnes eller åndalsnes.

Skeidsvolls Bokhandel startes på Veblungsnes.

Det bygges ny prekestol i Grytten kirke.

No. 4005. Fra 1ste april førstkommende er linjenettet delt i bestemte undersøkelsesomraader, hvert henlagt under en undersøkelsestation.
........
21. Molde:
Molde-Søholt (Søholt-Aalesund)
Molde-Veblungsnes (Veblungsnes-Dombaas)
Aafarnes-Eidsvaag Molde-Kristiansund
....... ........

Landets lengste bilrute kommer i gang mellom Veblungsnes og Otta. Strekningen er på 160 km, og ruten startes den 23 juli.

1909
No. 5400. Personalet.
........
c) Sykepermisjon:
....
Midlertidig bestyrerinde i Veblungsnes frk. Estrid Guldberg fra 10de december i intil 3 maaneder.
.... ........

1910Til toppen
Raumabanens endepunkt bestemmes. Det er anslått til å være ca. 250 innbyggere på åndalsnes.

1911
No. 5710. Personalet.
........
h) Tjenestebytte:
....
Mellem midlert. kst. telegrafassistent frk. Alvilde Sorgendal, Lillehammer, og midlert. bestyrerinde i Veblungsnes frk. Estrid Guld- berg fra s. d. i intil 6 maaneder.
.......
No. 5766. Forandringer i henhold til Stortingets beslutning angaaende Telegrafvesenets driftsbudget for terminen 1911-1912.
.........
III. Stationerne.
a) Telegrafen. Følgende nye poster er oprettet:
.....
Med løn kr. 1000
: ...
Veblungsnes,
.....
No. 5811. Ledige poster.
Bestyrerindeposter: kr. 1600 i Odda, kr. 1400 i Berlvaag, kr. 1000 i Førde i Søndfjord, Veblungsnes og Tana og kr. 900 i Valdersund, samt to telegrafistindeposter i Kirkenes i Varanger kan søkes inden 15. ds. (exsp. 3/6).
.........
No. 5833. Personalet.
........
e) Midlertidige konstitutioner:
.....
Reservefunktionær i Lillehammer frk. Alvilde Sorgendal som bestyrerinde i Veblungsnes til maanedens utgang.
..... ........
N0. 5856. Personalet. I. Betjeningen ved telegrafen og langlinjetelefonen. a) Ansettelser: fra 1. august:
....
Reservefunktionær i Molde frk. Marie Holm som bestyrerinde (kr. 1000) i Veblungsnes. (Oprykningsbidrag kr. 16,67).
.... .......

Herredsstyret tar til å arbeide med å bygge ny bro mer laglig til i forbindelse med jernbanen.

Skeidsvolls Bokhandel skifter navn til Romsdalens Bokhandel.

Grytten Sykepleieforrening stiftes.

Det anskaffes nytt pipeorgel i Grytten kirke for kr 3000 som var innsamlet av menigheten.

Kgl. res. av 17 november 1911. åndalsnes skal være egen bygningskommune.

Utheims Legat stiftes. Størrelsen på legatet er kr. 3000,00, og utdeles til verdige trengende.

1912
Nr. 6112. Aabning og nedlæggelse m. v. av ikke faste stasjoner.(Fiske- og feltstationer; stationer med vekslende telegraf- og telefondrift).
.......
Aandasnes. Utvidet 16/7
.......
Nr. 6155. Tillægstakster.
.......
Det bedes paaset, at der for samtaler til Grytten og Hen Telefonsamlags linjer kun opkræves tillægstakster, naar samtalerne er til talstationerne Isfjorden, Sogge, Halsa og Horgheim. (Eksp. 27/9).

Grytten og Hens Telefonsamlag. Abonnentliste for Veblungsnes Central.
21 Bakke, Anna, modeforretning.
12 Berg, Peder, bøssemaker.
2 Devold, Petter, handelsmand.
10 Haaseth, H., blikkenslager.
15 Heen, Edv. og Knut, skrædderf.
16 Hjelseth, R., handelsmand.
13 Jacobsen, Olaf, baker.
7 Kavli, A., og Strand, skrædderf.
4 Lervik, J., handelsmand.
3 Næsje, L., handelsmand.
1 Onsum, H., damsk.eksp., hdlm.
5 Romsdal Hotel, B. Midtgaard.
11 Rømme, A., baker.
6 Sparebanken.
17 Sætnes, Ingvald, gaardbruker.
18 Sætnes, Johan, gaardbruker.
19 Sætnes, Mathias, gaardbruker.
8 Sætnesmoen (off.messen, vakten)
14 Sødahl, fotograf.
17 Tokle, lensmand.
9 øl- & vinsamlaget.

Grøttør bru bygges om. Jernbjelkene kommer fra Essen i Tyskland og den får et slags asfaltdekke.

Harald Onsum dør den 21. jan vel 93 år gammel. Folk fra hele indre Romsdal var samlet på Veblungsnes denne vinterdagen den 29. jan da Onsum ble gravlagt. Mellom 800 og 1000 var samlet og fogden og Grytten herredstyre var møtt fram. Over alt på Veblungsnes var det pyntet med grønt og i gaten mot kirken var det strødd einer. Prost Hatlemark talte i kirken og et sangkor var tilstede og sang. Ordfører Holte talte også ved båren og la ned en sølvkrans pø båren fra Grytten kommune. Gamle Conrad Knutsen rettet en takk fra Veblungsnes' innvånere og la ned en sølvkrans fra stedets befolkning. Harald Onsum var en av stifterne av Grytten og Voll sparebank og fra denne ble det også lagt en sølvkrans på båren. Ved graven rettet til slutt fogd Thank en takk til avdøde på vegne av distriktets embedsmenn og tjenestemenn. Etter den store gravferden var sørgeskaren samlet i Onsums store og rommelige hus, men selv her var det alt for liten plass for alle som hadde møtt fram. Det kom så mye blomster til begravelsen at det utgjorde ett helt vognlass.

Herman Balstad kjøper stedet etter Onsums død.

A. Kavli åpner manufakturforretning på Velungsnes den 24 april.

Den 15.juli behandler Grytten kommunestyre en sak reist av en del interesenter fra åndalsnes via Telegraf-inspektøren om å flytte telegrafstasjonen fra Veblungsnes til åndalsnes, og fatter følgende besluttning; Herredstyret anser fortiden ikke den omtalte flytting så påkrevet at det kan gis anledning til at den iverksettes. Telegraf- inspektøren tok ikke hensyn til dette og bestemte at telegrafstasjonen skulle overflyttes til åndalsnes. Den ble tatt i bruk den 1. juli 1913. Det var tidligere fiskertelegraf på åndalsnes.

Romsdalens Bokhandel åpner filial på Næs.

Peder M.Symmes kjøper den store gamle dansesalen på "Lisjetorvet" og starter med møbelfabrikk. Det kal vistnok være den første motordrevne bedriften på stedet.

Grytten Sosialdemokratiske forening stiftes på Veblungsnes. Den besto til å begynne med av "7 modige mend". Johan Fosse var formann.

1913
Kinoteateret åpnes på Veblungsnes.

Regulerinsforslag for åndalsnes utferdiget av jernbanens ingeniører og anses som grunnlegging av stedet.

åndalsnes tar til å vokse. Forretninger flyttes fra Veblungsnes til åndalsnes. Forretningsfolk på åndalsnes forsøker å få Romdsalsmartnan over til åndalsnes

. Nr. 6365. Nyaapnede stationer.
...........
Aandalsnes er fra 20/6 gaat over til telegrafstation med fuld hverdagstjeneste og indskrænket søn- og helligdagstjeneste.
Veblungsnes er gaat over til rikstelefonstation med tjenestetid som før.

Telegrafstasjonen som er flyttet til åndalsnes tas i bruk den 1.juli. Stasjonsholder var Ole Aak fra nedre Aakeshagen.

Vegen mellom Innfjorden og Veblungsnes planlagt, samt bro over Rauma mellom Veblungsnes og åndalsnes i en lengde av 1,04 km.

I Herredstyrevalget får Veblungsnes, Sogge og Hole 5 representanter hver og åndalsnes får 2 representanter.

1914
Det reises en bauta ved riksvegen der veegen fra Grøttørbrua komme opp over bakken til skottegjordet. Det er 100 årsjubileum for grunnloven. Bakken kalles heretter støtte-bakken. På bautaen står det:

1 8 1 4
17. mai
1 9 1 4

Olaf Kolflåth starter konfeksjonsfabrikk på Veblungsnes. 70 personer er ansatt og produserte 8000 dresser, frakker og kapper tilsammen pr. år.

Ingvald Wiik starter konfeksjonsverksted. Mottar stoffer til oppsying.

Det krangles i Herredsstyret om den nye dyrlegen skal bo på Veblungsnes eller åndalsnes.

1915
Bokhandelens filial på åndalsnes skifter navn til Romsdals Bokhandel. Det er J. Fred. Dahl i Molde som har overtatt forretningen.

Dyrlegen, Back Garmo fra Lesja, ansettes med bopel på åndalsnes.

Det var svært mye snø denne vinteren (1915/1916), og Balstad hadde et vanskelig arbeid med å frakte høy fra Grytten til de mange hestene som sto på stallen på Veblungsnes.

1916
Denne sommeren kommer Johs. Soma til Veblungsnes og starter "Ullvarefabrikken Varden". Denne ble senere Rauma Ullvarefabrikk.

1917
Karl Mjelva, eieren av Mjelva fabrikker , kjøper stedet av Herman Balstad.

"Vikinghallen" bygges på området vellom kirken og Svingen kafe. Det var drakehoder på gavlene, og utformingen var eller noe uten om det vanlige. Huset ble brukt til pensjonat og kafe, sentralt for kunder fra Setnesmoa og jernbaneanlegget. Eierne, ekteparet Samuelsen, anskaffet seg en av de første bilene på stedet og hadde privatsjoffør.

Kaptein Harald Ziegler, dattersønn av Harald Onsum, blir eier av Veblungsnes etter Herman Balstad.

1919
Oskar Berghaug starter slakteriforretning, med kjøp og salg av slakt.

Peder Setnes starter frakke og kappefabrikk.

1920Til toppen
Kaptein Harald Ziegler selger Veblungsnes til Karl Mjelva som var hotelleier i Geiranger. Untatt fra handelen var gården Grytten.

Det er 600 innbyggere på åndalsnes.

Veblungsnes Fotballklubb stiftes den 28.mars.

På et møte i Lillehammer den 16. september ble alle bilslskap som drev bilrute gjennom romsdalen samlet i ett selskap som fikk navnet Rauma og Romsdalens Automobilselskap.

Grepa og Mjelva fabrikker starter opp på Veblungsnes og produserer elektriske apparater.

1923
Fagertun skole bygges i nærheten av der hvor Balsted hadde satt opp en vindmølle noen år tidligere. Skolen ble innviet i 1924.

Veblungsnes Musikkforening stiftes av bl. a. Ola Tafjord, buntmaker Hansen, Anton Farkvam, Anton Andersen.

Monrad Martinussen starter detaljhandel med mel- og kolonialvarer.

1924
Veblungsnes Musikkforenig spiller for kong Haakon VII og hans følge oppe ved Romsdalshorn stasjon i forbindelse med Raumabanens åpning.

"Voll herredsstyre har enstemmig besluttet å innsende til veiadministrasjonen motivert andragende med inntrengende henstilling om at veien på sydsiden av Romsdalsfjorden Veblungsnes - Innfjorden og Voll - Vågstranda må bli påbegynt snarest mulig og således at der på førstkommende statsbudgett må bli oppført det.fonødende bidrag til arbeidets påbegynnelse." (RB)

Det er ca. 800 innbyggere på åndalsnes.

1926
Grytten og Hens Telefonsamlag. Abonnentliste for Veblungsnes Central.
Aasgaard, Sivert, forpakter . . . . 3
Fosse, J., postopner, Brusfabrikk, chauffør . . . . . . . . . . . . 14
Heen, G. P., skredder . . . . . . . 9
Johansen, K., kaptein . . . . . . . 2
Kavli, Edv., skredder- og manufaktur- forretning . . . . . . . . . . . 27
Kolflaath, Olaf, skredder . . . . . 10
Martinussen, M., manufakturforr . . 4
Militære telefoner.
- Setnesmoen, officermessen (kun un- der våbenøvelser) . . . . . . . 8
- vakten . . . . . . . . . . . . . 12
Mjelva, Karl, bolig . . . . . . . . 3
Mjelvas Elektriske Ovnsfabrikker, kontoret . . . . . . . . . . . . 28
Moe, fru, kjøttforr.. . . . . . . . 5
Næsje, L., handelsmann . . . . . . 26
Rauma Trævarefabrik, disponent O. Berild . . . . . . . . . . . . . 21
Røhme, A., baker . . . . . . . . . 1
Røhme, Anne., bokhandel . . . . . . 13
Samuelsen, E., Vikinghallen . . . . 29
Setnes, Ingvald, gdbr . . . . . . . 17
Setnes, Ole, gdbr . . . . . . . . . 18
Setnes, Peder, gdbr . . . . . . . . 7
Setnes, Roe, gdbr . . . . . . . . . 19
Skotte, Niklas, gdbr. . . . . . . . 19
Soldaterhjemmet, kun under våben- øvelsene . . . . . . . . . . . . 19
Strand, G., skredder. . . . . . . . 16
Sødahl, H., fotograf. . . . . . . . 11

Elektrisk lys innstalleres i Grytten kirke og tas ibruk den 21. nov i anledning en konsert.

1927
Syvert Rotevatn fra Volda (Spinneri- Sivert, far til Ståle Rotevatn), og den 25 år gamle Erling Digernes fra ørsta, starter opp med ullvarefabrikken. Det var den nedlagte Ullvarefabrikken Varden, og den fikk nå navnet Rauma Ullvarefabrikk

Det dannes en utskillelseskommite på åndalsnes som søker Justisdepartementet om utskillelse av åndalsnes fra Grytten Herred og gjøre åndalsnes om til ladested. (mer om dette senere.)

1928
Fylkestinget bevilger penger til vegutløsing mellom Grøttør bru og Istra bru.

1929
Grepa og Mjelva fabrikker (elektriske ovner og komfyrer) flytter til ørsta om sommeren . Grunnen skal være mangel på elektrisk kraft

Sverre Lervik starter firmaet LERVIK & CO. Oppsying av dresser for gutter og voksne samt frakker og kapper.

Albert J. Juel starter skredder og konfeksjonsverksted . Mottar stoffer fra hele landet for oppsying av dresser. Egen forretningsgård med lyse pene lokaler.

1930Til toppen
Lina Rasmussen starter landhandel. Kolonial og manufaktur. Hun ovetok driften etter Johan Fosse der hun var butikkhjelp.

1931
L. Hukkelberg starter møbelfabrikk. Flyttet til Åndalsnes etter krigen.

1934
Setnes Ungdomsherberge starter sin virksomhet. Ungdomsherberget var til å begynne med i det 36 meter lange huset på Setnes. Dette var tidligere Setnes skyss stasjon, Juststuen etter en kongelig resolusjon. (Johan J. Setnes. Turisttrafikken gjennom 100 år.)

Det var opprinnelig to offisersboliger som ble bygd sammen med et tredje hus (nybygg) derav lengden.

Etter utskiftingen i 1940, ble det flyttet dit det er nå. Det første året var det 14 ovenattinger. I 1939 var det over 300 ovenattinger. Til å begynne med kostet det 50 øre for en overnatting. Landslaget ble stiftet i 1930.

1935
Runehammeren like utenfor Veblungsnes ramler ut og forsvinner i sjøen. Dette skjedde om høsten mellem den 19. og 23 oktober.

Runehammeren

1936
Ingebrigt Fosse starter opp med bussrute mellem Veblungsnes og åndalsnes.

1937
Magnar Grovehagen starter bakeri og utsalg for stedet og omliggende distrikter.

1939
Det var et voldsomt snefall i julen. Brøytekantene var så høye at det gikk ikke an å se ut gjennom vinduene i første etasje.

1940Til toppen
I midten av januar var det 25 kuldegrader i Isfjorden. Ved Raumaosen var det 22 kuldegrader, og på Bjorli stasjon var det målt 50 kuldegrader.

Den 9. april gikk det ut blendingsordre i tettstedene.

Den 11. april går det ut mobiliseringsordre og det strømmer store mengder med innkalt personell til Veblungsnes.

Den 12.april er gatene på Veblungsnes overfyllt med soldater og opp- pakninger, klar til å transporteres videre. Innbyggerene er evakuert, og soldatene innkvarteres i husene.

Den 13. starter transporten til Dombås om kvelden i halv åttetiden.

Den 14. i seks-tiden om ettermiddagen slippes det ned tyske fallskjermsoldater over Dombås.

Den 18. settes det i land britiske unnsetningsstyrker, Sickleforce, British 148th Infantry Brigade på åndalsnes. Båten med krigsmateriell og ammunisjon ble senket rett etter avreisen fra England.

Den 19. tidlig om morgenen går to av krysserene; "Manchester" og "Galathea", ut igjen, men to kryssere; "Carlisle" og "Curacao", blir liggende ute på fjorden.

fredag 19.april: " Føreren og øverste befalshaver i Wehrmacht har befalt 'Luftwaffe' å tilintetgjøre steder utenfor våere besatte kyststeder som er besatt av engelskmennene eller som er meldt besatt gjennom engelsk kringkasting uten hensyn til sivilbefolkningen."

Lørdag den 20., om morgenen, kommer toget med gullasten til åndalsnes. Toget har 12 vogner og i 6 av dem ligger Norges gullbeholdning. Toget blir bombet av tyske fly, og det trekkes tilbake til Romsdalshorn stasjon. Toget blir også her bombet. Noen bomber faller ned på Nora.

Søndag den 21. Konge og regjering reiser fra Stuguflåten via åndalsnes til Molde. Gullet veksles inn i Pund-Sterling og kommer under Britisk beskyttelse.

Mandag den 23 april. blir stallen til Olaf Setnes truffet av en bombe og brenner ned. 200 kasser med gull lastes ombord i en krysser ("Galathea"?) som straks drar til England.

23: The British 15th Brigade lands at åndalsnes and moves to relieve the 148th Brigade.
http://en.wikipedia.org/wiki/Timeline_of_the_Norwegian_Campaign

Onsdag den 24 april. Bombingen av åndalsnes intensiveres. Ett av flyene dreier av og bomber den engelske krysseren "Curacao", som ligger i Djupdalen, krysseren blir truffet og skades. åtte av mannskapet blir drept, og begraves på Veblungsnes.

Torsdag den 25. Engelske fly som lander på Setnesmoen blir bombet i stykker. Kaiene og jernbaneområdet på åndalsnes blir kraftig bombet, og det oppstår brann og en stor del av bebyggelsen på Vollan brenner ned. Resten av gullbeholdningen lastes over i 24 lastebiler og fraktes via åfarnes til Molde. Et tysk Heinkel-fly blir skutt ned av et engelsk Hurricane-fly. Det tyske flyet styrter ned i sjøen. Norway-8Norway-8

Fredag den 26 april. Molde bombes og strømforsyngen ødelegges.
Kaia på åndalsnes bombes og mye ammunisjon gå tapt. Mesteparten av den nedre del av begyggelsen brenner.

Lørdag den 27 april. Om morgenen fortsettes bombingen av åndalsnes og resten av bebyggelsen brenner. Ilden sprer seg så raskt at det ikke blir gjort forsøk på å slukke den.

Søndag den 28 april. Evakueringen av de engelske og franske styrkene tar til. De engelske båtene ligger utenfor Veblungsnes i Djupdalen. Sårede engelske soldater blir skipet ut fra åndalsnes. Utpå kvelden blir åndalsnes intenst bombet med spreng- og brannbomber.

En konvoy med "antiaircraft battery" ankommer men drar ut igjen ved 2 tiden ettermiddag.

Mandag den 29.april. Den engelske baktroppen på 240 mann som har forskanset seg ute i Sandgrovadalen utenfor Veblungsnes mot Djupdalen utsettes for bombing,

Under bombingen av båtene treffes kaia i Veblungsnes og den brenner opp sammen med pakkhuset og Fossehuset.

Ester Rasmussen er i ferd med å bake brød i nabohuset til kaia og forteller at det kjentes som hele huset løftet seg på grunn av lufttrykket fra bomben.

Olaf Andersen slukker brannen i nabohuset.

Tirsdag den 30. april. De engelske styrkene trekker seg tilbake fra Dombås. De engelske styrkene som er på Setnesmoen angripes med bomber, og Setnes- gårdene treffes og tar til å brenne. Utpå ettermiddagen blir Veblungsnes truffet av bomber, og det oppstår brann som blir slukket. En bombe faller ned mellom Tafjord- og Gridsethuset, en falt ned ved bedehuset og en falt ned i Skomakergata.

Om kvelden ved sekstiden? (den 1.mai?)kommer det et enslig fly over Veblungsnes og slipper brannbomber ved bedehuset i utkanten av bebyggelsen. Det oppstår brann som sprer seg ned Kolstadgata hvor alle husene på begge siden av gata brenner ned. Ved Onsumløa holder brannen på å stoppe, men ilden slår over i Gamlevakta og herfra sprer brannen seg til resten av bebyggelsen. Engelske soldater drar ut i Djupdalen for å bli fraktet ut til krysseren "Southampton". Det er bortimot umulig å slokke brannene da vannledingsnettet er spreng i stykker. Det blir stående igjen noen få hus øverst i Kolstadgata og i Tuen.

(Dagny Fosse skriver i et brev at tirsdag (30.) natt kl. 1 (0100) var Næset ikke brent. Onsdag 1. mai kl. 7 (1900 webm. anm.) sto Kolstadgaten i lys lue. Det var blikkende stilt så varmen sto rett tilværs. Husene i Djupdalsgata sto som siluetter foran.)

There remained the more hazardous task of bringing away the troops who had been last in contact with the enemy, as they came down to Aandalsnes by train and truck in the late evening of 1stMay. Aandalsnes was bombed again during the day, though. intermittently, no doubt because there was little left to bomb. During the afternoon the two anti-aircraft ships in the harbour were forced by the weight of attack to put to sea pending the night's operations, and about seven o'clock a single raider dropped incendiaries on the outlying hamlet of Veblungsnes. This lies opposite Aandalsnes on the south bank of the Rauma, but the height of the intervening headland fortunately prevented the fires from lighting up the quay. Admiral Layton, with two cruisers and five destroyers, suffered several attacks on the way in. One destroyer was detached to collect the party that had been landed at Aalesund and a second put in at Molde to carry General Ruge, who had finally decided to follow in the wake of his king.7 The rest of the force reached Aandalsnes a little before 11 p.m., and by midnight two of the destroyers had ferried nearly 1,300 men to the two cruisers. In the belief that only the rear-guard had still to be accounted for, the Admiral ordered his ships out as quickly as possible. Of the two anti-aircraft ships left behind, one found accommodation for a strength of 755, made up of parties that had been overlooked in the confusion of departure;[13] the other took the true rear-guard of 240 men, who were embarked in seven minutes. By 2 a.m. the quay was deserted and the Gudbrandsdal campaign at an end.
Hyperwar. Verdenskrigen.

Den 2.mai marsjerer tyske tropper ned gjennom Romsdalen.
1: Allied evacuations are completed at åndalsnes after 4400 troops are evacuated.
Norwegian Campain" The Norwegian Campain.

I Djupdalen, Veblungsnes, ligger det strødde med rifler, patroner og soldatutstyr.

104 bygninger med stort og smått, deriblant en konfeksjonsfabrikk med 70 arbeidere og Rauma Ullvarefabrikk ble flammenes rov.

2/5 Last British troops south of Trondheim evacuate through åndalsnes? (egentlig Veblungsnes som blir bombet under evakueringen. Webmasters anmerkning.) on the night to 2/5.
German troops reach åndalsnes shortly after the last troop transport has left.
HistorieutvalgBattle for the North.


Nr. 15767. Private telefonanlegg overtatt av Telegrafverket.
fra 1. juli d.å. har telegrafverket overtatt og omdanna til ordinære abonnentanlegg: Dovre telefonselskap (anleggets navn Dombås), Grytten og Hen telefonselskap (anleggets navn åndalsnes),
-----

Grytten telefonselskap innløses av Telegrafverket. Kjøpesummen er kr 5000. Anlegget hadde 335 apparater. Telefonsentralen som var på Veblungsnes brant ned sammen med den øvrige bebyggelse og ble ikke bygd opp igjen.

I et udatert avisuklipp står det:
Det er 448 innbyggere på Velungsnes
Det er 914 innbyggere på åndalsnes. I skole-kretsen er det 1045.

1945
Under gjenreisingen hardner det til en kamp mellom åndalsnes og Veblungsnes. Det blir dannet en kommite for industrigjenreising som får tildelt hus fra nasjonalhjelpen og disse settes opp på åndalsnes. Når en eier av en konfeksjonsbedrift på Veblungsnes ymter frapå om det ikke var en ide å sette opp en av barakkene på Veblungsnes, slik at de får komme i gang igjen med bedriftene, får han til svar at "han har vel annet å tenke på han som står på gravens rand". Uvilje mot å bygge opp igjen noe på Veblungsnes fører til at mange flytter over til åndalsnes som nå ekspanderer voldsomt.

Veblungsnes rikstelefonstasjon legges ned etter å ha vært midlertidig ute av drift siden brannen i 1940.

1947
Det er 317 innbyggere på Veblungsnes
Det er 1338 innbyggere på åndalsnes, Mjelva og Høljenes.

21. mars. Veblungsnes Byggningskommune ber Herredsstyret om anbefaling for at byggebeltet for bygningskommunen utvides. Herredsstyret fatter slikt enstemmig vedtak: Herredsstyret vil anbefale at byggebeltet for Veblungsnes byggekommune utvides således at dets fremtidige grense kommer til å følge Setnesgrova øst og syd for Grytten kirke. Envidre vil man anbefale at strøket mellom Veblungsnes og Setnesgrova blir regulert.

1948
Det tildeles 11 drosjeløyver i Grytten. Løyve nr.11 tildeles Hans Berghaug med fast holdeplass på Veblungsnes.

4/10 Det er saueutstilling på Romsdals-marknaden på Veblungsnes.

1950Til toppen
Nyvegen mellom Istra bru og Soggeberget er ferdig.

Den 25/4 blir det plantet bjerketrær mellom kaia og ullvarefabrikken.

Vannledningen blir forlenget til Grovadalen, den 12/10.

19. oktober. Departmentet stadfester utvidelsen av Veblungsnes bygningskommune.

4. nov. Norges Brannkasse har bevilget 12000 kroner til ny brannstasjon på Veblungsnes. Betingelse er at det blir byggestart innen to år.

Den 7/11 blir den nye vannledningen fra Grovadalen tatt i bruk.

Det er 344 innbyggere på Veblungsnes
Det er 1943 innbyggere på åndalsnes, Mjelva og Høljenes.

1951
Det legges 6’’ treledning fra øyran til Nyvegen den 17/8.

Det blir i Grovadalen støpt demning for vanninntak til Ullvarafabrikken den 23/8.

I oktober støpes det høyere mur på demningen i Grovadalen.

Den 5/10 startes det opp med å sette opp nye gatelys på Veblyngsnes. Det blir satt i drift i november.

I desember er floa så stor at den går opp i fargeapparatet for ull i Ullvarefabrikken.

1952
5/2. Det meste som har falt av snø på en gang siden 1922. Djupdalsfonna har gått ned i sjøen, 60 meter bred og 5 meter over veien.

Veblungsnes Bygningskommune ingår avtale med Tuen vannverk om at det påtar seg vedlikehold av Tuen vannverk. Det blir kjøpt inn nødvendig materiell for å legge rørledning fra vannbassenget og ned til Tuen.

1953
Magnus Wensel og Hans har kjørt stein fra Isterdalen den 14/12 for å steinsette Grova. Arbeidet var ferdig den 16/12.

1954
Det er lav vannstand i vannbassenget i Einmarka slik at Ullvarefabrikken nå tar vannet fra Grova.

17 mai. Grønn skog men meget slett vær. Talen og lekene blir holdt på Klubbhuset.

30/6. Total solformørkelse i et 153km bredt belte med midtpunkt i Bergen. 172 år til neste.

Vannbassenget i Einmarka utvides til å romme dobbelt så mye vann og dette koster 60000 kroner. Ferdig den 26/11.

Den 12/12 randt det over i vannbassenget i Einmarka.

1955
Det settes igang arbeid med å bygge bru over Rauma elv. "Nybrua".

Det er laget en steingjetee i raumaosen med steinmasse fra de nye tunnellene i "Berga". Denne steinfyllingen fører til at elven ledes mot leira på Veblungsnes, slik at den graver ut jordet til H. Skotte, og leira aures opp og blir grunnere etter hvet.

1956
10. mars det nermer seg slutten for Veblungsnes byggningskommune.

Den 6/7 starter utvidelsen av Ullvarefabrikken mot sjøen.

1957
Det er 371 innbyggere på Veblungsnes
Det er 2334 innbyggere på åndalsnes. Her er skolekretsen inkludert.

1958
Vannbassenget i Einmarka helt tomt. Bruker Grovadalen.

1959
Vannledning er tilkoblet åndalsnes Vannverk den 31/10.

Den 24/12 er inntaksdammen til Verma kraftstasjon full av is og hele distriktet er mørklagt.

1960Til toppen
I mai, blir ei vikinggrav avdekket under planeringsarbeid på Setnes. Det er funnet rester etter en båt og en del gjenstander som nå befinner seg i Oldsaksamlingen i Trondheim.

Arbeid med å få til et nytt forsamlingshus på Veblungsnes starter opp.

åndalsnes blir registrert som tettsted hos Statistisk Sentralbyrå. Veblungsnes blir i denne forbindelse "uteglemt" av kommunen.

Det er 340 innbyggere på Veblungsnes
Det er 2202 innbyggere på åndalsnes, Mjelva og Høljenes.

1961
Den 19/1 er det mulig og kjøre over nybrua til åndalsnes.

1963
Arbeidet med å bygge forsamlingshuset stopper opp.

Den 19/12 blir vannet fra Vengedalen tilkoplet.

1964
Den 1 januar opprettes Rauma Kommune etter sammenslåing av tidligere opprinnelige Grytten Kommune og deler av Veøy Kommune
Innbyggertallet i Rauma Kommune ble da i overkant av 8000.

1965
10/12 Planleggingsnemnda for 9- årig skole i Rauma la fram sin innstilling som omfattet tre hovedpunkter i organiseringen av 9- årig skole:
1. Prinsippvedtak om innføring av 9- årig skole.
2. Organiseringsmønster.
3. Kretsinndeling.
Nemdas forslag til kretsinndeling i åndalsnes-området var:
åndalsnes, Hole, Sogge og Stranden: En krets. Skolested for alle årskull: åndalsnes.
Veblungsnes krets: Egen krets som nå men i en overgangstid til en får klarhet i behovet for nybygg, må 4. - 6. årskull få noe av sin undervisning (4. og 5. skoledag) ved åndalsnes skole.
I sin vurdering av skolebygget på Veblungsnes uttaler nemda: «Denne skolen er gammel og lite tjenlig etter de nye krav til 3- deltskole.»

1966
Det foretas ny skolekrets inndeling. Sogge og Hole skolekrets legges ned og slås sammen med åndalsnes og gis navnet åndalsnes skolekrets. åndalsnes - og Veblungsne skolekrets slås sammen til et Skoleområde med flytende kretsgrenser. Dette skal gjelde fra 1967. Meningen med den flytende kretsgrensen var at Veblungsnes skole og åndalsnes skole skulle utfylle hverandre, men det skal senere vise seg at strømmen går bare en veg.

24/06
Skolestyret vedtar å slå sammen Hole, Sogge, Stranden og åndalsnes til en krets med åndalsnes som navn på kretsen. Etter dette vedtaket skulle Veblungsnes fortsatt være egen krets slik nemda hadde foreslått i innstillinga. Med grunnlag i disse kretsgrensene foreslo skolestyret at: «I skoler med elevtall til 2- delt skole (med unntak av øverdalen) går elevene 3 dager i uka i heimeskolen og resten av den ukentlige undervisning ved nermeste sentral-skole.»

06/07
Skoledirektøren i Møre og Romsdal (Anders Stølen) vurderte vedtaket i skolestyret slik: «Veblungsnes- åndalsnes. Etter skoleloven er det anledning til å ha flytende kretsgrenser der vilkårene ligger til rette for det. Særlig gjelder dette for tettbygde, regulerte strøk. Løsningen vil, slik jeg ser det, være tilrådelig for Veblungsnes- åndalsnes med sikte på å få en mer elastisk ordning, f.eks. når det gjelder utnytting av de to skoleanleggene. Jeg ber om at spørsmålet om sammenslåing av Veblungsnes og åndalsnes kretser til et skoleområde med flytende kretsgrenser blir tatt opp i samsvar med skolelovens p.gr. 2 pkt. 4 og p.gr. 36.»

01/09
Etter Skoledirektørens anmodning om ny vurdering annulerte skolestyret sitt tidligerer vedtak om kretsregulering i «åndalsnes-området». Det nye vedtaket var slik: «Spørsmålet om sammenslåing av Veblungsnes og åndalsnes til ett skoleområde blir, etter anmodning fra Skoledirektøren, sendt kretsen til uttalelse.»

22/06
Kretsmøtet i Veblungsnes gikk enstemmig inn for sammenslutning med åndalsnes med flytende kretsgrenser.

03/11
Skolestyresak 73/66: Kretsreguleringer i forbindelse med innføring av 9- årig skole. Vedtak i pkt. 6: «Veblungsnes og den nye åndalsnes krets blir slått sammen til ett skole-ommråde med flytende kretsgrenser. Tidspunkt: 01.07. -67.»

30/11
Skoledirektøren tilrår at kommunestyret gjør vedtak i samsvar med tilrådinga fra skolestyret.

19/12
Kommunestyret fattet så følgende vedtak i sak 171/66: «Skolestyrets forslag i sak 73/66 pkt. 6 vedtas.»

1968
I slutten av april flyttes postkontoret fra Tafjords hus til Albert Juels verksted.

1969
Kongebesøk. Fikk Raumaryer.

1970Til toppen
Den 10. april legges reguleringsplan for Tuen ut til offentlig gjennomsyn. 23 år etter at det er vedtatt utbygget.

Det er 296 innbyggere på Veblungsnes
Det er 2278 innbyggere på åndalsnes, Mjelva og Høljenes.

1972
Veblungsnes postkontor er 150 år og betjener 181 husstander. Albert Juul er poståpner.

Administrasjonsbygget på Setnesmoa brenner ned natt ti lørdag 7. oktober. Bygningen var fra 1938.

1973
Entrpenør Kristiseter Starter opp med å bygge broen som ble omtalt i 1912. Arbeidet starter den 26/5.

1975

Plattformbygging på Øran industriområde og i Romsdalsfjorden utenfor Veblungsnes.

4/4. Rauma bygger ny fabrikk møt øst med et golvareal på 3.400 kvadratmeter

Den 17/6 holdes det allmannamøte på Veblungsnes skole ang. endring av regulerings- og bebyggelsesplan for Veblungsnes. Hele Leira er regulert til industriområde, og befolkningen ønsker en del av dette til boligområde. Den samme regulering- og bebyggelsessplan har også ført til at et større antall byggeklare boligtomter ble bortregulert.

17/12 Ordninga med sentraliserte dager og fag som skolestyret vedtok i 1966 med virkning fra 01.07. -67, hadde slikt omfang:
4.årskull: 1 dag engelsk 2t., musikk 1t., forming 2t., kroppsøving 1t..
5. årskull: 2 dager engelsk 3t., naturfag 2t., muikk 2t., forming 2t. og kroppsøving 2t..
6. årskull: 2 dager engelsk 3t., naturfag 3t., musikk 1t., forming 2t., kroppsøving 2t. og klasserådsarbeid 1t..
I sak 80/75 gjorde skolestyret slikt vedtak i pkt. 3: «Fra den tid Veblungsnes skole har grunnlag for 3- deling, trolig fra skoleåret 1977/78, bør 1. - 6. årskull få all undervisning ved heimeskolen.»

1976
20/1. Største springflo i Ullvarefabrikkens historie.

1977
23/03 Etter at Veblungsnes fikk elevgrunnlag for 3- delt skole, ble det opprettet rektorstilling fra 01.08.-77. I skolestyresak 15/77 ble Kåre Karusbakken tilsatt stillinga.

Leira, det området som var det opprinnelige havneområde men som ble grunnet opp av sand fra Devold som ble ført med elven, er regulert til industriområde, men et folkemøte på Veblungsnes sørger for at en del av dette området blir regulert til boligområde. Den ble stadfestet den 8.11.1977.

Rauma Ullvarefabrikk er 50 år. Stort jubilrum på Grand.

Befolkningen på Veblungsnes protesterer den 29/12 på forslaget om fredning og dorgeforbud ved utløpet av Rauma elv.

1980Til toppen
Det er 415 innbyggere på Veblungsnes inkl. Frydenlund.
Det er 1800 innbyggere på åndalsnes. ????

åsgårdhuset "Setnesstuen" kjøpes opp av kommunen og rives. Dermed er et kulturminne fjernet. Dette var ett av de eldste husene som sto igjen etter krigen.

???? Humannsplassen i Graven brukes til en brannøvelse og brennes. Nok et kulturminne fjernet.

1986
Med 3 klasser ved skolen begynte behovet for flere rom til skoleformål å melde seg. Veblungsnes var oppført på 2. plass i prioriteringslista for skoleutbygging i Rauma (jfr. sk.sak 28/78). Omprioritering på grunn av spesielle behov og en ustabil elevsituasjon ved skolen, førte imidlertid til en annen vurdering i sk. sak 71/83; økt arealbehov ved skolen kan dekkes ved at en tar i bruk leilighet i samme bygg.
I sk.sak 12/86 ble det gjort tilråding om at skolen fikk ta i bruk leiligheten i 2. etasje fra 01.08.-86.
Leiligheten skulle disponeres slik:
-Kontor, lærerrom, arbeidsrom. (Soverom/stue.)
-Praktisk heimekunskap. (Kjøkken.)
-Material- og kopieringsrum (soverum.)
-Toalett/dusj (Bad.)
Ved å ta i bruk disse rommene fikk skolen utvidet arealet med ca. 90 kv.m.

1987
24/09 Et eget heft «Skolestrukturen i Rauma: Utgreing og vurdering» ble lagt til grunn for dkolestyrets vedtak i sak 60/87:»
1. Skolestrukturen i Rauma bør intil videre være uendra.
2. Eventuelle endringar må takast opp til ny vurdering for ainskildkrinsar eller deler av kommunen dersom:
- ei negativ elevtallsutvikling held fram dei næraste åra. eller:
- den kommunaløkonomiske utviklinga blir slik at skoleverket ikkje får si totalramme som kan gi ei fagleg forsvarleg tilbod til alle elevar med noverande skolestruktur.
3. Dersom formannskapet i den vidare behandling tilrår endringar på noverande tidspunkt, må krinsane det gjeld få seie si meining, og skolestyret på grunnlag av dette behandle saka på nytt før endeleg vedtak blir fatta i kommunestyret.» 15/12 Vedtak i K.sak 156/87: «Skolestrukturen i Rauma bør intil videre vere uendra.» Vedtaket i kommunestyret i sak 156/87 førte imidlertid ikke til «ro» i spørsmålet om nedlegging av skoler. årsaken til dette var overgangen til «rammetilskudd» fra Staten fra 01.01.-86. Denne «måten» å overføre penger til kommunen på tok lite hensyn til at det er mange små skoler i Rauma, og førte til en betydelig reduksjon i budsjettrammene for skoleetaten.

1990Til toppen
Det er 465 inbyggere i Veblungsnes, og det er - 1629 innbyggere i åndalsnes.

29/10 Kampen for å bevare skolen nådde et høydepunkt skoleåret 1990/91. Det startet med et vedtak i formannskapet i sak 271/90. I vedtaket ble det listet opp en del områder/ virksomheter som skulle utredes nærmere. Blant disse var: «Nedlegging/ omstukturering av Veblungsnes, Korsbakken, Frisvold, Rødven og Mittet skoler.»

18/11 På et folkemøte ved skolen ble det valgt et Grendautvalg som fikk som første oppgave å arbeide for at Veblungsnes skole ble opprettholdt som 1-6 skole. Utvalget gjorde en kjempeinnsats og brukte mange virkemidler i arbeidet: Innformasjon til politikere, stand på torget på åndalsnes, underskriftskampanje, klistrmerker på biler og foreldremøte sammen med skoleadministrsjonen.

1991
17/04 Et avgjørende folkemøte ble arrangert på skolen. Lederen i Rauma Lærerlag stilte som innleder, og i et penel satt 7 representanter for de politiske partiene i kommunestyret. Et stort flertall av politikerene kom på dette møtet med et løfte som Veblungsnesingene hadde kjempet for og ventet på: «SKOLEN SKAL Få BESTå.» En helsides reportasje i åndalsnes Avis 20/4 ga en bred dekning av skolemøtet. Spørsmålet om nedlegging av Veblungsnes skole er ikke tatt opp igjen i senere budsjettbehandlinger, og Raumas dyktige politikere har dermed holdt sitt løftr som de ga Veblungsnesingene 17. april 1991.

Innfjordtunnellen åpnes. Det er tatt ut over 300000 kubikmeter steinmasse uten at en eneste kubikmeter er brukt på Veblungsnes bare 500 meter fra tunnellåpningen i Djupdalen.

1992
Vannbassenget i Einmarka tas ut av drift og tømmes for vann. Etter dette er vanntrykket på maks 3,5 kilo. Opprinnelig var det på 9 kilo, men det ble satt inn reduksjonsventiler i boligene så det ble redusert til 6 kilo.

Setnes Vandrehjem, tidligere Setnes Ungdomsherberge, skifter navn til åndalsnes Vandrehjem. Dette er trolig en misforståelse fordi de bruker åndalsnes som postadresse. I følge lederen for Vandrehjemforeningen står det listet opp i en verdensomspennende katalogetter postadresser slik: åndalsnes Vandrehjem Setnes.

1993,
08/11 Veblunsnes skole, nyskolen, feirer 70 års jubileum.. Samarbeidsutvalget ved Velungsnes skole sørger for at det blir laget et jubileums-hefte i anledning dette. Hefte inneholder en historisk gjennomgang , mange gode artikler og bilder. verom/stue.)
Til toppen

m formannskapet i den vidare behan€a\

Oppdatert den 05. jul 2013 Magne Heen -- mailto:Magne Heen 11/01-97
Oppdatert 31. juli 2013.